NY Frontene er steile - Vikram · 2020-02-22 · Gestalt Therapy Verbatim. ess. (1951/1994). and...
Transcript of NY Frontene er steile - Vikram · 2020-02-22 · Gestalt Therapy Verbatim. ess. (1951/1994). and...
FORSKNING
89
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
én
millio
n a
nk
om
ov
er M
idd
elh
av
et (Ib
id.). T
il sam
men
to m
illion
er a
sy
lsø
k-
nader ble registrert i Europa (men tallet reflekterer ikke det faktiske antall
asy
lsø
kere p
å g
ru
nn
av
do
bb
elr
eg
iste
rin
g) (Ib
id.), 3
1 5
00
i No
rg
e (U
DI 2
017
a).
I tillegg til flyktninger ankom m
igranter som flyttet av andre årsaker enn krig
og forfølgelse. Innvandringsdebatten og responsene varierte med tidvis sterk
po
laris
erin
g m
ello
m u
like s
tate
r, gru
pp
er o
g e
nk
eltm
en
nesk
er. G
en
erelt h
ar
nå Europa lukket seg mer og overlatt m
ye av flyktningehåndteringen til Tyr-
kia
. I 20
16
va
r d
et 3
46
0 a
sy
lsø
kn
ad
er i N
org
e (U
DI 2
017
b).
D
enne artikkelen er resultat av en studie m
ed følgend
e problemstillin
-
ger: Hvilke erfaringer gjør gestaltister seg gjennom
et innvandringsd
ebatt-eksperim
ent? Hva kan et gestalteksperim
ent fortelle om innvand
ringsde-
batten, dens utford
ringer og utviklingspotensial? Studien tar utgangspunkt
i en workshop som
fant sted på N
GIs jubileum
skonferanse i november
2016.
Innvandringsdebatt og politisk polariseringD
e siste par årene har jeg vært interessert i flyktningsituasjonen fra et gestalt-
perspektiv. Mens jeg anerkjenner viktigheten av å utforske hva gestaltterapi
kan bidra med i flyktningarbeid, har m
itt fokus vært på oss selv som
vertsbe-
folkning og den polariserte innvandringsdebatten. Innvandrere omfatter flere
kategorier enn flyktninger, men jeg antar at innvandringsdebatten i alle fall
den siste tiden, har vært tett knyttet til flyktningsituasjonen. For enkelhets
skyld benytter jeg her begrepene «innvandringspositive» og «innvandrings-
kritiske» om aktører i debatten. Et søk gjennom
Google Scholar viser at det
har vært en del forskning på gestaltterapi m
ed flyktninger (blant nyere stu-
dier, se for eksempel H
oosain 2009; Kolm
annskog 2013; Vidakovic 2013; Vogel
2016; Röper og G
avranidou 2003), men jeg har ikke funnet noe av relevans
for mitt prosjekt. Jeg har benyttet søkeord som
«gestaltterapi», «flyktning», «innvandringsdebatt» og lignende på engelsk og norsk.
Politisk polarisering har det imidlertid væ
rt forsket en del på, særlig i U
SA
(for en oversikt se Epstein og Graham
2007; Nivola og Brady 2007). D
et kan defi-
neres s
om
en
sp
littels
e i id
eo
log
isk
e y
tterp
un
kte
r, i mo
tsetn
ing
til et k
on
tinu
um
med et sentrum
, og en svekkelse av dialog. Media kan væ
re en av flere bidra-
gende faktorer til polarisering (Mutz 2006 i N
ivola og Brady 2007). Blant annet frem
elskes ofte en uforsonlig form for debatt i m
edier som er i konkurranse
om forbrukere, og det har blitt et m
angfold av kanaler, noe som innebæ
rer at m
ange nå forholder seg mest til m
edier som bekrefter deres egne syn.
«Frontene er steile» Et gestalteksperim
ent og en studie av innvandringsdebatten
Av V
ikram K
olmannskog
1
Artikkelen er fagfellevurd
ert
Denne artikkelen bygger på en relasjonelt-orientert fenom
enologisk studie om
innvandringsdebatt og om hvilke utfordringer og utviklingspotensial
denne debatten har. Studien tar utgangspunkt i en workshop på N
GIs jubi-
leumskonferanse i 2016. Funn presenteres og diskuteres i lys av forskning og
teo
ri p
å p
ola
ris
erin
g, p
ola
rite
ter o
g d
ialo
g. G
esta
ltiste
ne s
om
delto
k i s
tud
ien
,
opplevde at «frontene er steile», men også at dialog og verdsettelse av pola
-
riteter er mulig gjennom
økt oppmerksom
het. En oppfølgingsstudie av alle m
edlemm
er av Norsk G
estaltterapeut Forening er nå i gang.
NØ
KK
ELOR
D:
Fly
ktn
inger, in
nv
an
drere, in
nv
an
drin
gsdebatt, p
ola
ris
erin
g, p
ola
-
rite
t, dia
log
, Sta
d v
an
Axen
I 2015 var det 65,3 millioner m
ennesker på flukt fra krig og forfølgelse, et antall vi ikke har sett siden 2.verdenskrig (U
NH
CR
2016). Også Europa opp
-
levde, ifølge FNs H
øykomm
issær for flyktninger, «en dram
atisk økning» i an
talle
t men
nesk
er s
om
an
ko
m (Ib
id. 2
01
6, s
. 7, e
gen
ov
ersette
lse). M
er e
nn
1. En spesiell takk går til deltagerne på workshopen og studien. Jeg vil også takke redaksjonen, sam
t to anonyme fagfeller for kom
mentarer og innspill til artikkelen.
1110
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
ring. Han identifiserer ulike m
oralske kvaliteter og viser hvordan konserva-
tive og liberale vekter disse forskjellig. Han beskriver hvordan han selv som
liberaler har gått igjennom
en selvutforskende prosess og nå i større grad anerkjenner og eier tidligere projiserte kvaliteter. Jeg kan kjenne m
eg igjen i d
ette
. Ikk
e u
likt g
esta
ltisk
po
larite
tste
ori m
en
er h
an
at d
isse m
orals
ke k
vali-
tetene best kan beskrives som yin/yang og er kom
plementæ
re. Selv har jeg tidligere skrevet om
medfølelse og kontroll/selvhevdelse som
to sider av en polaritet som
blir tydelig i flyktningsituasjonen, to sider som begge kan væ
re nødvendige hos oss som
enkeltmennesker, grupper og sam
funn avhengig av situasjonen (K
olmannskog, 2015a).
E
n viktig metafor som
Lakoff og Johnson (2003/
1980) identifi
serer i vår kultur er sam
tale som krig. (V
isse studier antyd
er også at gruppepolari-sering kan bid
ra til voldelig konfl
ikt, for eksempel E
steban og Schneider
2008.) Denne m
etaforen komm
er til uttrykk i språket gjennom uttrykk som
«fyr løs», «å forsvare sin posisjon» og «å vinne en d
iskusjon». Etym
ologisk har for øvrig «d
ebatt» betydninger som
å slå ned og slåss. V
i ser på andre
so
m a
llierte
elle
r m
ots
tan
dere o
g s
am
tale
n s
om
no
e s
om
må v
inn
es. D
eb
att
vil typisk innebære projisering av skyggesid
er og liten verdsettelse av pola
-
riteter. Hva hvis m
etaforen vår heller var samtale som
dans? spør L
akoff og Johnson (2003/
1980).
I g
esta
lttera
pi
er d
ialo
g o
g o
pp
merk
so
mh
et
bå
de m
eto
den
o
g m
åle
t, o
g
flere beskriver denne prosessen nettopp som en dans (se for eksem
pel Kol-
mannskog 2015b). V
i trekker særlig på den dialogiske filosofien til Buber
(2010/1937). Dialog er en spesiell form
for kontakt som innebæ
rer inkludering (som
minner om
empati), bekreftelse, tilstedevæ
relse, autentisitet og en vilje til å hengi seg til det som
oppstår imellom
oss og la seg endre i prosessen (Jacobs 1989; Yontef 1993;1998). G
jennom oppm
erksomhet og dialog kan vi bli m
er fleksible og helere som
enkeltmennesker og sam
funn (Kolm
annskog 2015b).
Også ifølge den såkalte kontakthypotesen i psykologi og sam
funnsfag (A
llport 1954; Pettigrew og Tropp 2006) kan kontakt under visse om
stendig-
hete
r –
bla
nt a
nn
et m
ed
tilstr
ek
kelig
tid, s
tøtte
nd
e n
orm
er o
g a
uto
rite
t og
en
opplevelse av felles mål og sam
arbeid – redusere angst og forbedre relasjoner m
ellom ulike grupper. O
gså Haidt (2012) frem
hever fordeler ved dialog. Man
kan få applaus fra sin egen gruppe av allierte, men debatten/kam
pmodusen
fører sjelden til at en politisk motstander overbevises og endrer seg; den andre
endrer seg først når det finnes en viss vennlighet, åpenhet og empati. H
aidt påpeker i likhet m
ed gestaltister at man m
ed en slik tilnærm
ing også selv kan o
pp
da
ge n
oe n
ytt.
Et relatert forskningsområde innen sosialpsykologien er gruppepolarisering,
som viser at folks holdninger og avgjørelser blir m
er ekstreme i den retningen
de a
llered
e h
elle
r, nå
r d
e k
om
mer s
am
men
i gru
pp
er a
v lik
esin
ned
e (s
e b
lan
t
annet Moscovici og Z
avalloni 1969; Wetherell 1987). M
ulige forklaringer på gruppepolarisering er ønsket om
å passe inn og bli likt i gruppen (Jellison og A
rkin 1977; Sanders og Baron 1977), utveksling av mer og bekreftende in
-
formasjon (Burnstein og V
inokur 1977; Vinokur og Burnstein 1974), og at vi
identifiserer oss selv gjennom å tilhøre visse grupper og ta avstand fra andre
(Turner 1985; Turner og Oakes 1989).
I Europa har det den siste tiden væ
rt en økning i støtten til det populistiske y
tre h
øy
re o
g i n
oe m
ind
re g
rad
til det p
op
ulis
tisk
e y
tre v
en
str
e, m
en
s m
ain
-
stream-partier og sentrum
svekkes (se for eksempel C
saba og Reiner 2016;
Henley 2016; Lehne 2016) eller selv inntar m
er høyreorientert politikk (se for eksem
pel Robins-Early 2016). D
et pekes på flere mulige årsaker til dette, blant
annet økonomisk nedgang og flyktningsituasjonen (se for eksem
pel Csaba og
Reiner 2016; H
enley 2016; Lehne 2016).
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlig en undersøkelse av nord
-
men
ns h
old
nin
ger til in
nv
an
drin
g o
g in
nv
an
drere. D
en
sis
te u
nd
ersø
kels
en
,
foretatt etter økningen i ankomster i 2015, viser at befolkningen generelt har
blitt mer kritiske til innvandring og innvandrere (Blom
2016). Den viser også
at etablerte forestillinger om de politiske partienes grad av innvandrerpositi-
vitet gjenspeiles i holdningene som partienes tilhengere uttrykker.
Polaritetsteori og dialogFra gestaltfaget er polaritetsteori relevant. E
n polaritet er en pol og en mot-
pol som heller er kom
plementæ
re og forbundet enn d
ikotomiske og uforen
-
lige (se blant annet Yontef 1993; Zinker 1977). Å
si ja er mulig ford
i å si nei er m
ulig
. Po
larite
ter k
an
ko
mm
e til u
ttry
kk
på m
an
ge n
ivåer, i e
nk
eltm
en
-
nesker, par, grupper og samfunn. Teorien hand
ler om en verd
settelse av m
enneskelig mangfold
og paradoksale sannheter om
hver enkelt av oss. På
grunn av «blindsoner» eller «skyggesid
er» (Zinker 1977, s. 200, egen over
-
settelse) – at vi er mind
re oppmerksom
me på og id
entifiserer oss m
indre
med
vis
se s
ider a
v p
ola
rite
ter –
kan
vi lik
ev
el b
li rig
ide o
g s
tereo
typ
e. N
oen
vil nesten alltid si ja, and
re nei. Det kan m
edføre ind
re konflikt m
ellom
ulike sider, og m
ellomm
enneskelig konflikt ford
i vi ofte projiserer skyg-
gesid
er p
å a
nd
re.
H
aid
t (2
01
2)
er en
so
sia
lpsy
ko
log
so
m h
ar sk
rev
et
om
p
olitis
k p
ola
ris
e-
1312
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
talte litt om m
in bakgrunn. Som etnisk m
inoritet – med en norsk far og en
mor født i K
enya av indiske foreldre – har jeg siden jeg var liten opplevd meg
som annerledes i N
orge og hatt et engasjement for m
arginaliserte grupper. Jeg utdannet m
eg til jurist spesialisert i menneskerett og flyktningrett og har
arbeidet for flyktningers rettigheter i Flyktninghjelpen. Dette kunne m
edført at noen deltagere ville væ
re mer forsiktige m
ed å innta en innvandringskritisk posisjon på w
orkshopen. Jeg understreket imidlertid også at jeg som
gestalt-terapeut de siste årene har væ
rt opptatt av hvordan innvandringsdebatten foregår, og at ikke bare flyktninger og innvandrere kan bli de A
ndre, men
også de som m
ener noe annet enn oss selv i debatten, at jeg de siste årene har forsøkt å sette m
eg inn i dem som
for meg har væ
rt de Andre, at det har væ
rt en utviklingsprosess for m
eg og noe jeg vurderer som positivt. D
ette var også m
ed
på
å e
tab
lere n
orm
er i g
ru
pp
en
.
Jeg fortalte litt om
flyktningsituasjonen og forskjellige europeiske respon-
ser i 2
01
5 o
g 2
016
. Derette
r v
ar d
et e
n k
ort in
nm
eld
ing
sru
nd
e d
er d
elta
gern
e
presen
terte
seg
.
De Stad van Axen-modellen
Jeg ønsket at deltagerne skulle få utforske forskjellige posisjoner i innvan-
dringsdebatten. Martin M
arstrand, venn og gestaltkollega, hadde foreslått at jeg kunne ta utgangspunkt i D
e Stad van Axen, en m
odell som benyttes i coac
-
hingutdannelsen på NG
I (se figur 1). Jeg var usikker på om denne m
odellen – som
jeg oppfattet som relativt strukturert og norm
ativ – ville være for styrende.
Jeg valgte imidlertid til slutt å gå for den. Jeg vender tilbake til hvordan m
o-
dellen kan ha påvirket deltagerne og situasjonen. Jeg tok utgangspunkt i mo
-
dellen kun for å skape et innvandringsdebatt-eksperiment.
D
e S
tad v
an
Ax
en
(Cuvelier 2008) – boken der m
odellen presenteres – finnes på nederlandsk. Jeg har læ
rt om m
odellen annenhånds fra Daan van Baalen
ved NG
I. Enhver gruppe kan anses som et m
ikrokosmos, en by, der folk inn
-
tar ulike roller, Cuvalier gir disse dyrenavn for enkelhets skyld. W
orkshop-
deltagerne var en gruppe en kort stund. For vår del kunne vi forestille oss at rom
mets vegger utgjorde bym
uren vår med en dør. I m
idten av modellen
– og romm
et – er torget, stedet deltagerne begynner før de inntar ulike roller i m
øte
med
en
pro
ble
mstillin
g. I ø
vre h
øy
re o
mrå
de e
r le
dere e
ller in
itiativ
tak
e-
re (løver). I nedre høyre område er følgere (hunder). I øvre venstre om
råde er k
on
str
uk
tive k
ritik
ere (h
au
ker). I n
ed
re v
en
str
e o
mråd
e e
r m
ots
tan
dere (s
tein
-
bukker). Helt øverst i m
odellen finner vi observatører (ugler). Helt nederst
Workshop og studie
Problemstillinger for denne studien har væ
rt: Hvilke erfaringer gjør gestal-
tister seg gjennom et innvandringsdebatt-eksperim
ent? Hva kan et gestalt-
eksperiment fortelle oss om
innvandringsdebatten, dens utfordringer og utviklingspotensial? Et «eksperim
ent» innebærer å gjøre noe for å øke opp
-
merksom
heten heller enn kun å snakke om tidligere erfaringer (K
olmannskog
2015; Zinker 1977). G
estaltister er deltagere i det større samfunnsfeltet og er
spesielt trent i oppmerksom
het (om felt se blant annet Parlett 2005). D
erfor kan deres erfaringer gjennom
et eksperiment kanskje også antyde noe om
innvandringsdebatten i sam
funnet for øvrig.
Studien har vært relasjonelt-orientert fenom
enologisk (se særlig Finlay &
Evans 2016). Jeg var selv terapeutforsker. Jeg har etterstrebet en åpen tilnæ
r-
ming og utforskning av andre gestaltisters erfaringer. Sam
tidig har jeg vært
oppmerksom
og åpen på at det er akkurat jeg som har væ
rt terapeutforsker, en
p
erso
n m
ed
en
b
este
mt
ba
kg
ru
nn
o
g en
p
åv
irk
en
de d
elta
ger i
stu
die
n
(Ibid.; se også Plumm
er 1983; Stanley & W
ise 1993).
Workshopen «Flyktninger» varte to tim
er og var del av NG
Is jubileums-
konferanse på Håndverkeren i O
slo, 18.-19.november 2016. A
llerede i pro-
grambeskrivelsen inform
erte jeg om at den også ville væ
re del av en studie. Innsam
ling av data skjedde gjennom anonym
e skjemaer utfylt av deltagerne,
min
e e
gn
e n
ota
ter o
g ly
do
pp
tak
.
I tillegg til m
eg var det 13 deltagere. Noen var allerede kjent for m
eg og for hverandre fra ulike gestaltsam
menhenger. Jeg delte ut inform
asjons- og sam
tykkeskjemaer og inviterte til spørsm
ål. Alle sam
tykket til deltagelse i w
orkshop og studien. Deretter fylte alle ut et skjem
a med en rekke spørsm
ål (skjem
a 1). Av de 13 deltagerne identifiserte tolv seg som
kvinner og en som
«annet» enn mann eller kvinne. Ti bodde i by m
ed 100 000 innbyggere eller m
er, tre i tettbygd strøk med 2000 innbyggere eller m
er. De fleste identifiserte
seg som etnisk norske, en som
«blandet», to som «annet (europeisk)» og en
som «annet (ikke-europeisk)». A
lle hadde høyskole/universitetsutdanning, ti m
ed fem år eller m
er. De fleste var ferdig utdannet gestaltterapeuter eller
gestaltcoach, andre var under utdanning, og alle hadde erfaring som gestalt-
klient. Jeg omtaler derfor deltagerne som
gestaltister.
Jeg har vært opptatt av m
in egen rolle og refleksivitet i workshopen og
studien. Allerede det at jeg er brun og etnisk m
inoritet er en påvirknings-
faktor, særlig når tem
aet nettopp er flyktninger og innvandring. Jeg gjorde dette til noe eksplisitt m
ed deltagerne (og nå også overfor leserne). Jeg for-
1514
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
ru
nd
en
var v
iktig
og
så
av
etis
ke g
ru
nn
er. D
et v
ar e
n m
åte
å k
om
me u
t av
ro
l-
lene og innebar en viss debriefing etter en relativt sterk emosjonell erfaring.
Blant annet benyttet en person anledningen til å beklage noe som hun hadde
sagt i en bestemt rolle. Jeg ble også oppm
erksom på hvem
som kunne trenge
litt mer oppfølging etter w
orkshopen.
En måned etterpå sendte jeg deltagerne en m
ail og ba dem besvare to
spørsmål anonym
t via Survey Monkey, nem
lig hva som da sto frem
som vik
-
tigst fra workshopen og om
, og eventuelt hvordan, workshopen hadde fått
følger for deres liv i etterkant (skjema 3). A
lle fylte ut skjema 1 og 2, og ti del-
tagere svarte på skjema 3.
A
nalysen av datamaterialet fulgte i hovedsak skrittene skissert av H
yc-
ner (1985) med blant annet transkribering, gjennom
lesing av tekstene med
en fenomenologisk åpen tilnæ
rming, identifisering av m
eningsenheter og ka-
tegorisering av disse. I tråd med Finlay og Evans (2016) har jeg ansett også
meg selv og m
ine erfaringer som del av datam
aterialet. For eksempel noterte
jeg også egne kroppslige fornemm
elser, følelser og tanker som oppsto da jeg
lyttet gjennom lydopptaket. En m
ulig svakhet ved studien er at jeg har vært
eneste forsker som har analysert m
aterialet. Deltagerne har im
idlertid fått til-sen
dt a
rtik
kelu
tka
st o
g h
att a
nle
dn
ing
til å k
orrig
ere o
g k
om
men
tere.
Eksisterende forskning og teoretisk utgangspunkt er presentert over. Jeg
hadde noen ideer om hva som
kunne være interessant før jeg så på datam
ate-
rialet. Polaritetsteori og dialog er dessuten ikke bare mulige teorier for m
eg, m
en del av mitt grunnleggende m
enneske- og livssyn. Studien har med andre
ord ikke vært rent induktiv. Sam
tidig har jeg vært åpen for at annen forskning
og teori ville være relevant når jeg har analysert datam
aterialet. Det har væ
rt et dynam
isk forhold mellom
teori og empiri.
I det følgende presenteres og diskuteres hovedfunn fra studien – stort sett
i narrativ og kronologisk form.
«Frontene er steile»D
et ble klart gjennom skjem
a 1 at deltagerne stort sett befant seg på venstresi-den politisk, hadde kontakt m
ed innvandrere og flyktninger, vurderte denne stort sett som
positiv og mente at asylsøkeres m
ulighet til å få opphold i Nor
-
ge burde bli lettere. Ifølge SSB-undersøkelsen (Blom 2016) er folk på venstresi-
den generelt mer innvandringspositive. O
gså klasse og kjønn spiller inn; høy-
ere utdannede og kvinner – og de fleste deltagerne tilhørte disse kategoriene – er generelt m
er innvandringspositive (Ibid.). Det frem
kom gjennom
skjema
finner vi resignerte (skilpadder). Modellen er m
ent å reflektere dynamiske,
relasjonelle prosesser, altså at en og samm
e person som regel vil bevege seg
mellom
de forskjellige rollene over tid og påvirke og påvirkes av de andre. Jeg tegnet og beskrev m
odellen for deltagerne og åpnet for spørsmål. D
eretter satte vi opp seks stoler m
ed ark for å tydeliggjøre hvor de ulike rollene var i rom
met. Jeg anerkjente at flyktningsituasjonen er et alvorlig tem
a, men at jeg
tror vi kan gjøre noen viktige erfaringer hvis vi nærm
er oss dette med en viss
lekenhet, og at det som skjer i løpet av eksperim
entet ikke senere skal identi-fiseres m
ed de ulike deltagerne.
Problemstillingen jeg ga deltagerne var følgende: «D
ere er en by, det er m
asse mennesker utenfor byporten, den er låst; hva gjør dere, hva gjør du?»
Jeg intervenerte innimellom
for å be dem stoppe opp og væ
re oppmerk
-
somm
e på kroppslige fornemm
elser, følelser og tanker, om de valgte vante
eller uvante roller og posisjoner i innvandringsdebatten, og oppmuntret dem
også til å prøve ut andre og øke oppm
erksomheten på den totale situasjonen.
U
middelbart etter eksperim
entet fylte alle ut et skjema der de ble spurt om
hva som
sto frem som
viktigst fra workshopen, ny erfaring/innsikt vedrørende
flyktninger/innvandrere, og ny erfaring/innsikt vedrørende folk som har et
svært annerledes syn på innvandrere og flyktninger enn dem
selv (skjema 2).
V
i hadde deretter en runde der vi delte observasjoner og refleksjoner. Jeg oppm
untret dem til å notere videre på skjem
aet dersom de ønsket det. D
enne
figur 1
1716
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
få rollespesifikke egenskaper. Sosialpsykologisk forskning antyder også at vi a
nser u
tgru
pp
em
ed
lem
mer s
om
ho
mo
gen
e o
g m
ed
vis
se s
tereo
typ
e k
va
lite-
ter; ikke sjelden anser vi også vår egen gruppe, inngruppen, som hom
ogen og m
ed visse kvaliteter (se for eksempel Q
uattrone og Jones 1980; se også Turner 1985; Turner og O
akes 1989). Vi reduserer både oss selv og de andre, polarite
-
ter e
r lite
inte
grerte
og
verd
satt.
A
t det kom opp m
ye frykt og andre ubehagelige følelser underveis i ekspe-
rimentet, var noe som
gikk igjen i mange tilbakem
eldinger. Det var en frykt
for de som var utenfor og ville inn, m
en det var også frykt og ubehagelige følelser knyttet til de andre debattantene. O
gså mange flyktninger er redde og
med god grunn. D
ette er faktisk et vilkår i definisjonen i Flyktningkonvensjo-
nen av 1951, flyktninger har «velbegrunnet frykt». Dette er en frykt som
inn-
vandringspositive anerkjenner. Men frykten innvandringskritikere eventuelt
kjenner – at det komm
er for mange, for raskt, at en del kan ha verdier i strid
med
vå
re v
erd
ier –
tas ik
ke n
ød
ven
dig
vis
like m
ye p
å a
lvo
r a
v in
nv
an
drin
gs-
positive. Det etableres et hierarki av frykt, der noen m
enneskers frykt får bety noe, m
en ikke andres. Heller ikke frykten som
oppstår mellom
debattantene, gjøres eksplisitt og anerkjennes tilstrekkelig ellers i sam
funnet.
Frykt som ikke gis tilstrekkelig oppm
erksomhet kan m
edføre mindre bevis
-
ste fight- og flight-reaksjoner (Selye 1936; 1956). Og fight og flight-reaksjoner
kan igjen bidra til mer frykt. D
et ble tydelig i eksperimentet. O
gså da jeg senere lyttet gjennom
lydopptaket, kunne jeg kjenne at pusten og hjerterytmen m
in endret seg og at jeg spente visse m
uskler. Jeg gikk selv inn i en mild stressreak
-
sjon, noe jeg kan kjenne igjen fra andre debatter jeg har deltatt i eller observert.
Typiske stressresponser inkluderer redusert empati (M
artin et al. 2015); og at det ble høylytt og at deltagerne ikke lyttet til hverandre, gikk også igjen i tilbakem
eldingene. En skrev: «For og mot lytter verken til hverandre eller
til andre, skumm
elt!» Dette var også klart for m
eg da jeg observerte eksperi-m
entet og da jeg senere lyttet igjennom lydopptaket. O
fte snakket deltagerne i m
un
nen
på h
vera
nd
re, d
et b
le m
er h
øy
lytt, o
g d
et v
ar v
an
sk
elig
å h
øre h
va
noen sa. (Innimellom
– kanskje som en form
for defleksjon for å lette litt på det hele og deretter klare å fortsette – var det latter.)
Polarisering, projisering, frykt, lite lytting og høye stemm
er; det ble sam-
tale som krig (Lakoff og Johnson 2003/1980). I en tilbakem
elding skrev en del-tager at eksperim
entet ble «en bekreftelse på at frontene er steile». Også ord
-
valget her antyder at metaforen nettopp er sam
tale som krig m
ed «fronter». Jeg tenker at m
odellen og dens struktur med visse, atskilte roller – ikke m
inst ledere og m
otstandere i konflikt – også kan ha vært m
ed og påvirket. Samtidig
1 a
t d
elta
gern
e h
ad
de d
årlig
ere k
on
tak
t – o
m n
oen
– m
ed
m
en
nesk
er so
m
mente noe svæ
rt annet enn dem i innvandringsdebatten. D
et kan avspeile en polarisering vi også ser ellers i sam
funnet.
På min oppfordring prøvde likevel de fleste deltagerne ut ulike roller og
posisjoner, også innvandringskritiske, gjennom eksperim
entet. Dette henger
vel blant annet samm
en med at de her ikke definerte seg kun som
innvan-
drin
gsp
ositiv
e m
ed
lem
mer a
v v
en
str
esid
en
, men
og
så
so
m g
esta
ltiste
r m
ed
vilje til åpen og nysgjerrig eksperimentering. Lenge var lederrollen i ekspe
-
rimentet identifisert m
ed en innvandringspositiv posisjon, altså å slippe inn de som
var utenfor. Utsagn fra deltagere som
inntok en innvandringskritisk posisjon, inkluderte «slutt m
ed det sosialistpjattet da, kjerring!» og «du aner ikke hvordan hverdagsm
annen har det». Dette kan reflektere noe i debatten
forøvrig – og også hvordan innvandringspositivitet faktisk henger samm
en m
ed klasse, kjønn og politisk tilhørighet (Blom, 2016).
Jeg ble oppm
erksom på at det var en som
i veldig liten grad inntok en inn-
vandringskritisk posisjon under eksperimentet. U
nder innmeldingen hadde V.
fortalt at hun, i likhet med en annen som
satt ved siden av henne, var verge for m
ind
reå
rig
e a
sy
lsø
kere. H
un
uttr
yk
te s
inn
e, tr
isth
et o
g s
ka
m o
ver N
org
e. H
un
var også aktiv under eksperimentet, sæ
rlig som innvandringspositiv. I skjem
a 2 skrev en deltager at «m
otstanderne fremsto som
svært usaklige og vulgæ
re. D
et var helt umulig for m
eg å være m
otstander av å slippe inn de som sto uten
-
for.» Jeg antok at dette var V. Senere i skjemaet skrev hun «syns de har tendens
til å degradere flyktninger» om de som
mener noe svæ
rt annet enn henne selv i d
eb
atte
n. D
et e
r in
gen
tvil o
m a
t ord
en
e s
om
ble
bru
kt i e
ksp
erim
en
tet o
m
de utenfor – «bermen», «krim
inelle» og lignende – var degraderende. Jeg ble im
idlertid også opptatt av hvordan V. og andre deltagere fremm
edgjorde og degraderte m
otstanderne i debatten – noe jeg selv også har gjort. (At «vulgæ
r» som
er etymologisk knyttet til folkelig ble brukt, er også interessant når vi vet
at k
lasse h
en
ger s
am
men
med
inn
va
nd
rin
gsp
ositiv
itete
n.)
Flyktninger kan væ
re de fremm
ede Andre som
er nødvendige i definisjo-
nen av oss selv (Said 2004/1978), men de som
mener noe annet enn oss selv
i innvandringsdebatten, fungerer ofte også som de frem
mede A
ndre (se også Turner 1985; Turner og O
akes 1989). Innvandringskritiske anklages lett for å væ
re kyniske og egoistiske, mens innvandringspositive er naive og selvutslet-
tende. I gestaltterminologi kan vi anse dette som
projeksjon av våre «skyg-
gesider» (Zinker 1977, s. 200). Flere deltagere nevnte også projeksjon som
noe de ble oppm
erksomm
e på, hvor lett og raskt det skjedde. Vi tror vi raskt vet
hvem m
otparten er i innvandringsdebatten; menneskene reduseres til noen
1918
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
B: – Jeg ble så nysgjerrig på deg også, jeg. Jeg tror ikke du sa noe under hele seansen. H
vord
an
var d
et fo
r d
eg
?
K: –
Veld
ig r
art, v
eld
ig r
art.
B: – Ja
.
K: –
Jeg
er litt s
ån
n e
mosjo
nell fr
em
dele
s.
B: – Ja
.
K (M
ed gråtkvalt stemm
e): – D
et v
ar e
n s
kik
kelig
ste
rk o
pp
levels
e, ja
. Jeg
trod
de
nok a
t jeg
var k
lar fo
r å
gjø
re n
oe s
ån
t. Men
jeg e
r ik
ke d
et. D
et e
r fo
r s
terkt. D
et e
r
for stort. Jeg hadde veldig med m
eg alvoret inn. Jeg hadde lyst til å være m
ed på rol-lespillet og prøve det ut, m
en jeg klarte det ikke. Jeg ser at erfaringer som jeg har hatt,
har gjort meg resignert.
[…]
B: – Takk for at du delte nå.
K: – Ja. M
en jeg har lyst til å dele en ting til. Og det satt jeg og kjente på i stad. For vi
har jo mange ulike ting m
ed inn. Men det jeg har m
ed inn, er at jeg har sittet på den siden som
avslår søknader. Jeg jobba i UD
I i mange år. O
g det er noe av det som gjør
det tungt. (Hen
ven
dt til v
erg
en
e) K
jen
ner d
ere m
eg ig
jen
?
V: –
Ja, d
et v
ar n
oe k
jen
t.
K: – V
i har jobba samm
en.
V: –
Ja, d
et v
ar n
oe k
jen
t med d
eg
.
K: – V
i har sittet på hver vår side av bordet. B: – G
ud, så sterkt.K
(Gråtkvalt): – D
et er ganske sterkt. Og det kjente jeg også veldig på, at selv om
det er p
å e
n m
åte
et s
pill d
a, s
å e
r d
et ik
ke d
et.
B, V, og flere: – N
ei.
K: –
Det e
r s
kik
kelig
reelt.
B: – Mm
. Så sterkt. Jeg er veldig rørt over at du deler sånn.K
: – Det er også derfor at jeg tenkte at jeg hadde kom
met lenger da. O
g dette vet, jeg har jo fortalt deg om
dette før, Vikram
, men jeg tenkte at jeg hadde kom
met lenger, at
jeg kunne være m
ed på å utforske roller og andre posisjoner.Jeg: – Ja. O
g så er jeg litt nysgjerrig. Kan du si noe m
er om det, den resignasjonen
som du snakket om
? Kan du si noe om
følelsen? Hva er det du kjenner når du sier at
du kan ikke gå inn i de forskjellige rollene?K
: – M
m. (U
tpu
st.) Jeg klarer ikke å legge alvoret da og ansvarligheten for m
ine egne handlinger bort. (G
råtk
valt) D
et fyller hele meg da
[…]
Jeg: – Og det viser du nå, den ansvarligheten. D
u sier du har jo vært på den andre
siden av bordet, i forhold til disse (hen
ven
dt til v
erg
en
e) s
om
er v
eld
ig e
ngasje
rte
for
de mindreårige flyktningene og så videre. «K
jenner du meg igjen?» sa du. O
g så ser
kan dette være en ganske presis avspeiling av hvordan debatten struktureres
i samfunnet forøvrig.
R
esignasjon var noe det ble snakket en del om i observasjons- og reflek
-
sjonsrunden og som også gikk igjen i tilbakem
eldingene. En skrev «De over
-
hodet ikke er villige til å lytte. Det blir nesten fristende å resignere eller bruke
vold mot «rasistene». En slags håpløshet.» I overenstem
melse m
ed studien til Esteban og Schneider (2008) ser vi at vold – da angivelig også i fysisk form
, ikke kun verbalt – oppleves som
nærliggende i en polarisert situasjon. På et
tidspunkt var det en som foreslo: «V
i bare går og åpner døra […] den krigen
må vi ta.» En gruppe gikk etterhvert ut og kom
senere inn med forestilte flykt-
nin
ger. D
ette
ble
nev
nt i tilb
ak
em
eld
ing
en
so
m e
n p
ositiv
op
ple
vels
e –
an
ta-
gelig
av
de s
om
gik
k u
t – a
t det v
ar g
od
t å h
an
dle
, no
e a
nn
et e
nn
å r
esig
nere.
For mange innebar resignasjon å gi tapt, å slutte å kjem
pe, muligens en slags
frys-reaksjon, og de fleste hadde en idé om at det ikke var bra. D
et var imid
-
lertid en deltager som opplevde at det kunne væ
re godt å resignere litt, at det var noe kjent også fra livet ellers, at det betydde å «ta pauser fra engasjem
en-
tet for å ha krefter til å kjempe videre».
D
et var en person, K., som
for meg frem
sto nærm
est som en m
otpol til V. Jeg kjente K
. fra før gjennom en annen gestaltgruppe jeg leder. Jeg visste at hun
tidlig
ere h
ar a
rb
eid
et s
om
sa
ksb
eh
an
dle
r i U
DI. H
un
meld
te s
eg
ku
n in
n m
ed
å si navnet sitt og sa og gjorde lite av seg under eksperimentet. I observasjons-
og refleksjonsrunden etterpå nevnte hun at hun hadde kjent resignasjon.
Det er også viktig å anerkjenne at det ikke bare var ubehagelige følelser in
-
volvert. Det er noe m
er som opprettholder denne polariserte form
en. Å væ
re del av en gruppe som
er i kamp m
ed en annen gruppe, kan også føles godt. I gestaltterm
inologi kan vi snakke om konfluens (og differensiering fra den an
-
dre gruppen), noe som også ble nevnt i en tilbakem
elding. Det var også flere
deltagere som frem
hevet i observasjons- og refleksjonsrunden og tilbakemel-
dinger at det hadde vært en opplevelse av styrke og kraft i det å stå sam
men
og kjempe for eller m
ot noe. Vi identifiserer oss selv gjennom
å tilhøre visse grupper og ta avstand fra andre (Turner 1985; Turner og O
akes 1989). Dette
kan være en m
er grunnleggende utfordring, det kan være grenser for em
pati (s
e o
gså
Ha
idt 2
01
2).
«Et stort øyeblikk»M
ot slutten i observasjons- og refleksjonsrunden skjedde noe som flere nevnte
som viktig i tilbakem
eldingene senere. En deltager, B., henvendte seg direkte til K.
2120
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
B (Henvendt til K
): – Tusen takk vil jeg si til deg, og til alle da, m
en akkurat nå.K
: – M
m.
B: – V
eld
ig s
tort.
(Flere sekunders stillhet.)
I denne samtalen i sirkelen skjer noe annet enn det som
skjedde i rollespillet, en dialog m
ed flere av kjennetegnene beskrevet av blant annet Jacobs (1989) og Yontef (1993; 1998). D
et er en vilje til å lytte til hverandre, ta inn hverandre blant annet ved at B. inviterer K
. til å dele, K. deler og får bekreftelse på det
er fint. Gjennom
samtalen gir deltagerne hverandre tegn på at de lytter, sm
å ord som
«Mm
», «Ja», smil og nikk. D
et er lavere «temperatur» nå enn i rol-
lespillet. K. deler av sine erfaringer og em
osjoner, både i ord og uttrykk som
gråt, noe som viser en vilje og evne til tilstedevæ
relse og autentisitet. Heller
enn forenklede roller og posisjoner er det en kompleksitet som
anerkjennes, at deltagerne er hele, ansvarlige m
ennesker og ser hverandre som det. V. sier at
hun selv like gjerne kunne endt opp i UD
I, at «de er jo mennesker som
meg»,
et tegn på empati. En skrev senere i skjem
a 3 at «[d]et viser veldig sterkt hva slags forsoning/dialog/kontakt det er m
ulig å oppnå hvis folk tør virkelig å kjenne på hverandres perspektiver/opplevelser O
G eksponere sin egen sår
-
barhet/feilbarlighet/skam.» V
iktigheten av dialog og å lytte er noe som går
igjen i tilbakemeldingene.
Jeg tenker at dette ble m
ulig blant annet på grunn av en gestaltkultur og struktur. Jeg var en autoritet der og det var visse gestaltnorm
er som om
hand-
ler metode og m
ål, ikke minst vilje til oppm
erksomhet og dialog. V
i startet o
g s
lutte
t i sir
kel, n
oe s
om
er v
an
lig i g
esta
ltterap
i. En
sir
kel e
r n
oe g
an
sk
e
annet enn å stå i atskilte, definerte roller som i eksperim
entet. At m
an har tid, støttende norm
er og autoritet, og en opplevelse av felles mål og sam
arbeid er in
gred
ien
ser i
ko
nta
kt
so
m k
an
v
irk
e h
ele
nd
e m
ello
m u
like g
ru
pp
er o
g
mennesker, ifølge kontakthypotesen (A
llport 1954; Pettigrew og Tropp 2006).
Forskjellene mellom
V. og K. skal im
idlertid heller ikke overdrives. K. kan
ikk
e b
esk
riv
es s
om
ste
rk
t inn
va
nd
rin
gsk
ritis
k.
I hvilken grad kan dette overføres til innvandringsdebatten og sam
funnet for øvrig? Til tross for at vi om
taler vår samfunnsform
som dem
okratisk og at dialog angivelig verdsettes, er det ofte en ganske annen struktur og kultur i sam
funnet. Blant annet kan spesialisering og fagroller være en utfordring, noe
som nevnes i en tilbakem
elding: «Måten de [K
. og V.] både snakket samm
en på og viste følelser, gjorde inntrykk. Sæ
rlig fordi det synliggjorde hvordan uli-ke fagroller også kan redusere m
uligheten for autentiske mellom
menneske
-
jeg at du gråter og du snakker om ansvar og at det er vanskelig. For m
eg så høres det ut som
det er en kompleksitet der.
K: –
Ja.
Jeg: – Også det å væ
re den som skal vurdere den som
skal få komm
e inn og den som
ikke s
kal d
et. H
vordan
er d
et d
ette
er? D
et e
r ik
ke le
tt.
K: – N
ei, det er kjempem
ange lag, ikke sant. Tem
peraturen her gjør at det ikke går an å gå inn på det nivået som
du inviterer til nå. For det er en kompleksitet i det, som
er fø
lels
esla
dd
på a
lle n
ivåer, s
elv
om
det e
r b
yråkratis
k o
g d
et e
r fo
rvaltn
ing
sm
essig
og det er juridisk, ikke sant. Det er så m
ange lag, og så er det følelser i alle ledd. Og
det er mennesker som
sitter og utøver alle handlingene, som er verger, som
er saks-
behandlere, som er flyktninger. D
et er individer alt, ikke sant, som er seg selv, som
er helt unike. O
g det gjør at det er for komplekst til å forenkle på denne m
åten som vi
gjør det nå. Men sam
tidig så er vi avhengig for å gjøre det på denne måten for å skape
noe b
eveg
els
e.
Jeg: – Nå skulle jeg veldig gjerne fortsatt veldig m
ye lenger. Og så vet jeg at vi m
å avslutte snart. Jeg synes at det var kjem
peinteressant det som kom
opp her på slut-te
n […
] Hvis dere har en siste setning som
dere har lyst til å avslutte med, så skriv
gjerne den også ned på arket, og så tenker jeg at vi melder oss ut bare m
ed et ord eller en setning. O
g så blir vi sittende litt, for jeg vil at vi skal avslutte på en bestemt m
åte.V
: – F
år je
g lo
v til å
si b
ittelite
gran
ne?
Jeg: – Det m
å være bittelite granne.
V: –
Jeg m
å g
jøre d
et. (H
envendt til K.) For jeg syns det var veldig ålreit at du var
her. For jeg har jo ofte lurt på hvordan det er å være saksbehandler i U
DI, å sitte der og
fatte vedtak. «Nei, du er 18 så du m
å ut. Og du er 16 så du får bli.» O
g litt sånn i hytt og pine. D
et er jo sånn, det er jo sånn som jeg opplever det, ikke sant. O
g så tenker jeg de er jo m
ennesker de som sitter der som
saksbehandlere også. K
: – M
m.
V: – O
g jeg skjønner jo at de har føringer, men derfor for m
eg var det veldig godt å få se deg her. K
: – M
m.
V: – For det bare bekrefter det som
jeg har tenkt, at ja, de er jo mennesker som
meg.
Jeg kunne sikkert like gjerne jobbet i UD
I, jeg og. Jeg jobbet som byråkrat i m
ange år i forskjellige sam
menhenger, jeg. Jeg kunne sikkert havnet der og, og væ
rt nødt til å gjøre sånn. Så jeg syns det var veldig, veldig ålreit å se deg her.K
: – M
m.
Den
an
dre v
ergen
(som sitter ved siden av V
): – V
eld
ig e
nig
.
B: – Fy Søren, det er et stort øyeblikk dette her.Jeg: –
Det te
nker je
g o
gså.
2322
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
Verdsettelsen av polariteter knyttes her – og i flere andre tilbakemeldinger –
til dialog, noe også Zinker (1977) gjør. A
t det å innta en annen rolle gjennom
et gestalteksperiment kan bidra til økt em
pati, støttes av forskningen som er
gjort på stolarbeid (Kelloggs 2015).
D
et var også noen spesifikke argumenter som
innvandringskritiske typisk uttrykker, som
ble mer eksplisitt anerkjent på slutten og etter w
orkshopen. «At
vi kan jo ikke ta alle her» er allerede nevnt. Og i runden på slutten var det en
deltager som delte følgende: «Jeg fylte inn på skjem
aet [skjema 1] at jeg har kon
-
takt med innvandrere i ulike situasjoner, og at den er stort sett positiv. M
en den er jo ikke alltid det, som
kvinne og trans og queer. Det er noe som
jeg nyter godt av at er ok i settingen jeg bor i nå.» D
ette er noe jeg selv også kan kjenne igjen siden jeg ikke bare er etnisk m
inoritet, men også skeiv. Jeg ønsker å verne om
norm
er som anerkjenner og beskytter historisk sett undertrykte grupper, både
for min del og andres. D
isse har i stor grad blitt frontet av liberale og venstresi-den. N
å vil mange væ
re enige i at de er definerende for det norske samfunnet
og del av vår orden. I innvandringsdebatten er det ikke sjelden at det er inn-
va
nd
rin
gsk
ritis
ke s
om
ben
ytte
r d
ette
so
m a
rg
um
en
t. Nå
r in
nv
an
drin
gsp
ositiv
e
kan anerkjenne – og kanskje også se i seg selv – noe som innvandringskritiske
uttrykker, kan det også være «befriende og opplysende i forhold til å kunne ha
dialog» som den ovenfor siterte deltageren fortsatte m
ed å si.
En grunnleggende polaritet som viser seg gjennom
innvandringsdebatten, er på den ene siden å åpne for noe nytt, og på den andre siden å lukke og be
-
vare noe. Kanskje kan vi også delvis relatere disse sidene til henholdsvis håp
og frykt, men ønsket om
å bevare noe kan også handle om en sterk kjæ
rlighet til det vi vil bevare. V
i befinner oss alle samm
en i spennet mellom
åpenhet og lukkethet i vår kontakt, m
en vi gjør det også forskjellig (se også Perls, Hef-
ferline og Goodm
an 1951/1994; Wheeler 1991). John Stuart M
ill (sitert i Haidt
2012, s. 294) har sagt følgende om polariteten i det politiske liv: «A
party of or-
der or stability, and a party of progress or reform, are both necessary elem
ents of a healthy state of political life.»
De fleste frem
tredende gestaltister har tilhørt venstresiden, liberale eller anarkistiske tradisjoner, og jeg lurer på om
vi historisk har hatt en forkjærlig
-
het for det nye, vektlagt prosess og endring og undervurdert betydningen av det kjente og stabile for m
ennesker. (Sosialpsykologien – og flere andre akadem
iske disipliner for øvrig – er et annet område som
har hatt tilsvarende utfordringer ved at det dom
ineres av liberale og folk på venstresiden, se blant annet H
aidt 2012.) Ikke minst i vår «flytende m
odernitet» (Bauman 2000) er
det viktig å også anerkjenne behovet for det kjente og stabilitet.
lige møter.» M
er generelt bidrar ikke minst m
ediene ofte til samtale som
krig heller enn dans de gangene vi er i kontakt m
ed noen som m
ener noe svært
annet enn oss selv (Mutz 2006 i N
ivola og Brady 2007). Men det bør væ
re mu
-
lig å legge opp til dialog i større grad, for eksempel gjennom
hvordan debat-tanter i et TV
-program plasseres i forhold til hverandre og hva slags agenda
og spørsmål program
verten har. Videre m
eldte flere av deltagerne tilbake at de opplever at de nå m
ed økt oppmerksom
het i hvert fall på noen arenaer kan handle og respondere på en m
åte som bidrar til en annen form
for møter. En
skriver i skjema 3:
Vet det fra før, m
en det ble ekstremt tydelig i øvelsen, at uten dialog for-
sterkes m
otsetningene. Kjenner jeg bruker det aktivt i m
øte med folk som
straks jeg forteller om m
itt arbeid, buser ut med «m
en vi kan jo ikke ta alle
her...!» Jeg kan jo si m
eg enig i det, og via masse lytting og uten m
otstand,
kan de etter hvert i noen tilfeller faktisk lytte til mine argum
enter for hvor-
for vi bør gjøre mer/opptre m
er anstendig enn vi gjør i dag.
Delta
geren
her k
an
selv
si s
eg
en
ig i n
oe s
om
den
inn
va
nd
rin
gsk
ritis
ke m
ot-
parten komm
er med, «at vi kan jo ikke ta alle her». O
g ved å møte den an
-
dre med «m
asse lytting og uten motstand» kan også den andre lytte. Begge
endres gjennom dialog. D
ette er i overensstemm
else med gestaltteori (blant
annet Jacobs 1989; Yontef 1993; 1998) og det Haidt (2012) skriver om
dialog og en
drin
g.
«Slik at jeg kan stå i spennet»I
tilba
kem
eld
ing
en
e v
ar d
et
og
så
m
an
ge so
m n
ev
nte
a
t d
et
vik
tigste
m
ed
workshopen var å få innta ulike roller og posisjoner og kjenne hva det gjorde
med dem
. Flere nevnte at de dermed hadde fått en økt verdsettelse av polari-
teter i seg selv og samfunnet. En skriver,
[Å
] høre andres erfaringer og få fysisk spille ut/kjenne på alle de ulike posi-
sjonene, var opplysende og inviterte til å kjenne igjen og ta tilbake/inte-
grere egne projeksjoner, polariteter og motstridende følelser. Jeg kjenner
større em
pati med m
eg selv […] og m
ed folk som har helt andre stand-
punkter og holdninger rundt dette tem
aet enn jeg har. Jeg fikk fornyet
pågangsmot, håp og tro på kraften i åpenhet og dialog.
2524
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
I den andre gestaltgruppen der jeg møter K
. mer regelm
essig, nevnte hun to
uk
er e
tter w
ork
sh
op
en
en
drø
m h
un
ha
dd
e h
att. I d
rø
mm
en
ho
lder h
un
tak i nakken på en asylsøkerjente. Vi utforsket drøm
men fenom
enologisk og dialogisk. V
i forsøkte også klassiske gestaltmetoder som
å utforske drømm
en som
projeksjon av ulike sider av henne selv (Perls 1969). K. utforsket både
den faste hånden og den sårbare jentenakken, og ble mer oppm
erksom på og
kunne eie ulike kvaliteter ved disse. Senere skrev hun i skjema 3 at jubileum
s-
workshopen «I stor grad» hadde fått følger for livet hennes, og utdypet:
D
rømm
en min om
den faste hånda mi som
holder den sårbare jenta fast
i nakken jeg drømte to uker etterpå, handler om
dette. At jeg fam
ler mel-
lom
behovet for å bestemm
e over omgivelsene m
ine, samtidig som
jeg
ønsker å la om
givelsene prege meg. I ytterligheten er ikke polene forenelig,
m
en jeg søker balansen i mellom
. Slik at jeg kan stå i spennet mellom
inn-
vandringskontroll og nestekjæ
rlighet i samfu
nnspersp
ektiv, og grense-
setting og åpenhet i relasjonelt perspektiv.
I utforskningen med K
. nevnte jeg også at dersom vi tar feltteorien på alvor,
kan det hende at drømm
en innebærer et budskap til sam
funnet vi er del av, ikke kun oss selv (Parlett 2005). U
tforskningen av drømm
en skjedde også i en gruppe hvor flere deltok, og nå deltar også leserne litt. Balansen m
ellom «inn
-
vandringskontroll og nestekjærlighet i sam
funnsperspektiv, og grensesetting og åpenhet i relasjonelt perspektiv», er vel viktig for oss alle. M
åtte vi klare å stå
i dette
sp
en
net!
AvslutningI denne artikkelen har jeg presentert og diskutert erfaringer som
gestaltister har gjort seg gjennom
et innvandringsdebatt-eksperiment. K
anskje kan dette også antyde noe om
innvandringsdebattens utfordringer og utviklingspoten-
sial mer generelt. A
vslutningsvis kan studiens funn oppsumm
eres i følgende p
un
kte
r:
• Innvandringsdebatten kan bli svæ
rt polarisert med projisering, frykt,
lite ly
tting
og
hø
ye s
tem
mer d
eb
atta
nte
ne im
ello
m. D
et e
r k
am
pm
od
us
m
ed steile fronter
• Dialog, herunder viljen til å virkelig lytte til den andre, kan bidra til end-
rin
g o
g b
ev
eg
els
e.
• Å
utforske egne skyggesider og innta andre roller enn de vante kan bidra til
en helere opplevelse av seg selv, økt forståelse for den andre og dennes argu-
men
ter, o
g d
ialo
g.
• D
ialog og verdsettelse av polariteter kan muliggjøres gjennom
gestaltisk
str
uk
tur o
g k
ultu
r. En
stø
tten
de s
tru
ktu
r o
g k
ultu
r k
an
og
bø
r s
tyrk
es i s
am
-
funnet for øvrig, herunder m
edia.
• Enkeltpersoner kan bidra til mer dialogiske sam
taler om innvandring ved
selv
å in
nta
en
mer o
pp
merk
so
m, d
ialo
gis
k h
old
nin
g i m
øte
med
den
an
dre.
I etterkant av workshopen gjennom
førte jeg en større relatert spørreunder-
søkelse blant alle medlem
mer av N
orsk Gestaltterapeutforening (N
GF). D
et vil bli interessant å se hvordan de to studienes resultater sam
menfaller og er
forskjellige og å samm
enligne med resultater fra blant annet SSB. Spørreun
-
dersøkelsen blant NG
F-medlem
mene inkluderte også et m
er åpent spørsmål
om
hv
ord
an
de o
pp
lev
er a
t gesta
ltteo
ri o
g -p
rak
sis
ev
en
tuelt h
ar b
idratt i d
e-
res kontakt med flyktninger/innvandrere og folk m
ed et svært annet syn i
innvandringsdebatten. Dette blir også interessant siden den første studien har
vært preget av m
eg og min vektlegging av polariteter og dialog.
H
elt til slutt vil jeg vende kort tilbake til flyktningene, m
enneskene som
disse d
ebattene angivelig i stor grad hand
ler om. Som
allerede nevnt har
det d
en siste tiden væ
rt en innvandringskritisk d
reining og svekket beskyt-telse av flyktninger i N
orge og Europa. Innvand
ringspositive som ønsker en
an
nen
utv
iklin
g, b
ør ta
på a
lvo
r a
t dia
log
helle
r e
nn
deb
att m
ed
de in
nv
an
-
dringskritiske kan væ
re nødvend
ig. Flyktninger er for øvrig mennesker som
faktisk flykter, d
et er «flight», og ofte fordi d
et er krig eller annen voldelig
konflikt der d
e komm
er fra, altså «fight». Det litt ironiske er d
a at deres for
-
kjempere, d
e innvandringspositive, ofte bid
rar til en annen form for «fight»
og «flight» gjennom m
åten debatten føres på. M
ange føler seg handlings
-
lamm
et hva gjelder kriger ute i verd
en, men i m
øtene vi selv deltar i, i inn
-
vandringsd
ebatten, kan vi faktisk gjøre en forskjell og kanskje et fredsarbeid
i vid
forstand.
LitteraturlisteA
llport, G. W
. (1954). The nature of prejudice. C
ambridge, M
A: Perseus Books
Bauman, Z
. (2000). Liquid Modernity. C
ambridge, U
K: Polity Press.
Blom, S. (2016). H
oldninger til innvandrere og innvandring 2016. Rapporter 2016/41.
O
slo: Statistisk Sentralbyrå.Buber, M
. (2010/1937). I and Thou. Eastford, C
T: Martino Fine Books
Burnstein, E., og Vinokur, A
. (1977) Persuasive argumentation and social com
parison
2627
Norsk G
estalttidsskrift. Årgang XIV nr 1 vår 2017
«Frontene er steile» - Et gestalteksperiment og en studie av innvandringsdebatten
P
ersonality and Social Psychology, 1
2, 1
25
-13
5.
Nivola, P. S., og Brady, D
. W. (2007). R
ed and Blue N
ation? Characteristics and C
auses of
Am
erica’s Polarized P
olitics. Washington D
C: Brookings Institution Press
Parlett, M (2005) C
ontemporary G
estalt Therapy: Field Theory. I: A.L. W
oldt og S.M.
T
om
an
, red
., Gestalt T
herapy. History, Theory, and Practice. K
ap. 3. UK
: Sage Perls, F. (1969). G
estalt Therapy V
erbatim. G
ouldsboro ME: The G
estalt Journal Press.Perls, F., H
efferline, R. &
Goodm
an, P. (1951/1994). Gestalt T
herapy: Excitem
ent and
Grow
th in the Hum
an Personality. G
ouldsboro ME: The G
estalt Journal Press.Pettigrew
, T.F., og Tropp, L.R., (2006). A
Meta-analytic test of inter-group contact theo-
ry. Journal of P
ersonality and Social Psychology, 90, 751-783.
Plumm
er, K (1983). D
ocuments of Life: an introduction to the problem
s and literature of a
humanistic m
ethod. London: Unw
in Hym
an Q
uattrone, G. A
., Jones, E. E. (1980). The perception of variability within in-groups
and out-groups: Im
plications for the law of sm
all numbers. Journal of P
ersonality
and Social Psychology, 38 (1), 141–152.
Röper, G
., & G
avranidou, M. (2003). C
apacity building in trauma therapy and traum
a
research in Bosnia-Herzegovina. N
ew directions for youth developm
ent, 2003(98), 99-110.Said, E. (2004/1978). O
rientalismen. O
slo: Cappelen D
amm
.Sanders, G
. S., og Baron, R. S. (1977) Is social com
parison relevant for producing choice
shift? Journal of E
xperimental Social P
sychology, 1
3, 3
03
-31
4.
Selye, H. (1936). A
Syndrome Produced by D
iverse Nocuous A
gents. Nature, 138.
Selye, H. (1956) T
he stress of life. McG
raw-H
illStanley, L &
Wise, S (1993). B
reaking Out A
gain: Feminist O
ntology and Epistem
ology.
London: R
outledge Turner, J.C
. (1985) Social categorization and the self-concept: A social cognitive theory
of group behavior. I E.J. Law
ler (red.), Advances in group processes: T
heory and rese-
arch (Vol. 22, 77-122). Greenw
ich, CT: JA
I Press. Turner, J. C
., og Oakes, P. J. (1989) Self-categorization and social influence. I P.B. Paulus
(r
ed
.), The psychology of group influence (2.utg, 233-275). H
illsdale, NJ: Erlbaum
. U
DI (2017a). A
sylsøknader etter statsborgerskap, aldersgruppe og kjønn 2015. Statis
tikk om
innvandring. Tilgjengelig online på https://ww
w.udi.no/statistikk-og-
analyse/statistikk/asylsoknader-etter-statsborgerskap-aldersgruppe-og-kjonn/
UD
I (2017b). Asylsøknader etter statsborgerskap og m
åned (2016). Statistikk om inn
vandring. Tilgjengelig online på https://w
ww
.udi.no/statistikk-og-analyse/sta
tis
tikk
/a
sy
lso
kn
ad
er-e
tter-s
tats
bo
rg
ersk
ap
-og
-ma
ned
-20
16
/
UN
HC
R (2016). G
lobal Trends. Forced D
isplacement in 2015. Tilgjengelig online på w
ww
.
unhcr.org/statistics V
idakovic, I. (2013). The Power of “M
oving On”. A
Gestalt Therapy A
pproach to Trauma
as determ
inants of attitude polarization. Journal of Experim
ental Social Psychology,
1
3, 3
15
-33
2.
Csaba, R
., og Reiner, R
. (2016). Polarization Instead of Dialogue? R
esponsibility of EU
Leaders to Turn the Tide. 4
Lib
erty, 9.juni 2016.
Cuvelier, F. (2008). D
e S
tad
van
Ax
en. N
ederland: Klem
ent.Epstein, D
., og Graham
, J.D., (2007). Polarized Politics and Policy C
onsequences. San-
ta Monica, C
A: R
and Cooperation.
Esteban, J., og Schneider, G. (2008). Polarization and C
onflict: Theoretical and Empiri-
cal Issues. Journal of P
eace Research
, 45
, 13
1–
14
1.
Finlay, L. og Evans, K. (2016). A
n invitation to engage in relational-centred pheno-
menological research. I: J. R
oubel og Brownell, P., red., T
owards a research tradition
in G
estalt Therapy. G
estalt Research Press.
Haidt, J. (2012). T
he Righteous M
ind. Why G
ood People A
re Divided by P
olitics and Reli-
g
ion
. New
York: Pantheon Books.H
enley, J. (2016). Why is support for Europe’s m
ainstream political parties on the
w
an
e? G
uardian, 29.mars 2016.
Hoosain, S. (2009). R
esilience in refugee children: a gestalt play therapy approach (Doctoral
d
isserta
tion
).
Hycner, R
. H. (1985). Som
e guidelines for the phenomenological analysis of interview
da
ta. H
uman Studies 8, 279-303
Jacobs, L. (1989). Dialogue in G
estalt Theory and Therapy. The G
estalt Journal, 12
(1).
Jellison, J. M., og A
rkin, R. (1977) Social com
parison of abilities: A self-presentation
approach to decision m
aking in groups. I J.M. Suls og R
.L. Miller (red.), Social
com
parison processes: Theoretical and em
pirical perspectives (235-257). Washington,
D
C: H
em
isp
here P
ress.
Kellogg, S. H
. (2015). Transform
ational Chairw
ork. Using P
sychotherapeutic Dialogues in
C
linical Practice. Bow
man &
Littlefield.K
olmannskog, V. (2013). W
hat Gestalt A
pproaches Can C
ontribute to Clim
ate Change
Transform
ation. Journal of Sustainable Developm
ent, 6(10), 78.K
olmannskog, V. (2015a). In the hands of Europe – a short diagnosis of the European
self and refugee politics. Features. O
nline. British G
estalt Journal, 13
.ma
i 20
15
.
Kolm
annskog, V. (2015b). Den
tom
me s
tole
n. F
orte
lling
er fr
a g
esta
ltterap
i. Oslo: Flux.
Lakoff, G. &
Johnson, M. (2003/1980). M
etaphors We Live B
y. The University of C
hi-
cago Press. Lehne, S. (2016). H
ow the Refugee C
risis Will Reshape the EU
. Carnegie Europe, 4.februar 2016.
Martin, L. J., et al. (2015). R
educing Social Stress Elicits Emotional C
ontagion of Pain
in M
ouse and Hum
an Strangers. Current B
iology, 25
(3), 3
26
-33
2.
Moscovici, S. og Z
avalloni, M. (1969). The group as a polarizer of attitudes. Journal of
2928
Trea
tmen
t. Gestalt T
herapy in Clinical P
ractice. From P
sychopathology to the Aesthetics
of C
ontact. Milano: FrancoA
ngeli, 32
1-3
33
.
Vinokur, A
., og Burnstein, E. (1974) The effects of partially shared persuasive argu
m
ents on group-induced shifts: A problem
-solving approach. Journal of Personality
and Social P
sychology, 29, 305-315.Vogel, S. (2016). W
orking with people w
ho identify as asylum seekers or refugees.
G
estalt Journal of Australia and N
ew Z
ealand, 12(2), 83.W
etherell, M. S. (1987) Social identity and group polarization. I J. C
. Turner, M. A
. H
ogg, P. J. Oakes, S. D
. Reicher og M
.S. Wetherell, R
ediscovering the social group: A self-
categorization theory (142-170). O
xford, UK
: Blackwell.
Wheeler, G
. (1991). Gestalt R
econsidered: a new approach to contact and resistance. C
lev
e-
land O
H: G
estalt Institute of Cleveland Press.
Yontef, G. (1993). A
wareness, D
ialogue and Process: E
ssays on Gestalt T
herapy. Go
uld
s-
boro: The G
estalt Journal Press. Yontef, G
. (1998), Dialogic G
estalt Therapy. In: Greenberg, L. S., W
atson, J.C., and Lietaer,
G
., eds., 1998. Handbook of E
xperiential Psychotherapy. G
uilford Press.
Zinker, J. (1977). C
reative Process in G
estalt Therapy. N
ew York: R
andom H
ouse