NGF--semsemiRiHllStjdlinar Rica Hell Stjørdal 24. og 25...

NGFNGF i Ri H ll Stj d li Ri H ll Stj d lNGFNGF--seminar Rica Hell Stjørdal seminar Rica Hell Stjørdal 24. og 25. august 201024. og 25. august 2010

Tolkning av måleverdier fra CPTUTolkning av måleverdier fra CPTUM t d li h t b iM t d li h t b iMetoder, muligheter og begrensningerMetoder, muligheter og begrensninger

Dr ing Arne Åsmund SkotheimDr ing Arne Åsmund SkotheimDr. ing. Arne Åsmund SkotheimDr. ing. Arne Åsmund SkotheimSeniorrådgiver GeovestSeniorrådgiver Geovest--Haugland ASHaugland AS

TolkningsmetoderTolkningsmetoder

Egenutviklede regneark/programmer eller Egenutviklede regneark/programmer eller innkjøpt programvare som CPTinnkjøpt programvare som CPT--pro eller pro eller CONRAD (SGI). CONRAD (SGI). ( )( )

D fl k b k ikl dD fl k b k ikl dDe fleste aktører bruker egenutviklede De fleste aktører bruker egenutviklede løsninger. ”Vet hva man gjør”. løsninger. ”Vet hva man gjør”. g gjg gj

En tolkning må sees i sammenhengEn tolkning må sees i sammenhengEn tolkning må sees i sammenheng En tolkning må sees i sammenheng med utførelse og kvalitetmed utførelse og kvalitet

Filter/metningFilter/metningKalibrering/slitasjeKalibrering/slitasjeKalibrering/slitasjeKalibrering/slitasjePlassering av sondering i forhold til allerede utførte boringerPlassering av sondering i forhold til allerede utførte boringer”Forsøksbetinget” sug”Forsøksbetinget” sugT t t / dT t t / dType utstyr/sondeType utstyr/sondeVertikalitet Vertikalitet Temperaturutjevning/drift.Temperaturutjevning/drift.p j g/p j g/

Innledningsvis er det derfor hensiktsmessig å se på noen av disse Innledningsvis er det derfor hensiktsmessig å se på noen av disse faktorene og jeg velger da å ta utgangspunkt i utstyr og prosedyrerfaktorene og jeg velger da å ta utgangspunkt i utstyr og prosedyrerfaktorene, og jeg velger da å ta utgangspunkt i utstyr og prosedyrer faktorene, og jeg velger da å ta utgangspunkt i utstyr og prosedyrer som vi benytter i Geovestsom vi benytter i Geovest--Haugland. Haugland.

UtstyrUtstyryyGeovestGeovest--Haugland anskaffet trykksonderingsutstyr i 1994 (Geotech)Haugland anskaffet trykksonderingsutstyr i 1994 (Geotech)

Kun akustisk logging de første årene Kun akustisk logging de første årene -- Tidvis problem med datatap Tidvis problem med datatap →→ ForbedretForbedret

Nå: 2 operative GeotechNå: 2 operative Geotech--rigger med Geotech CPTUrigger med Geotech CPTU--sonder med sonder med dobbelt sett logging på beggedobbelt sett logging på begge

Akustisk logging + MemoAkustisk logging + Memo--cone cone →→ Tap av data ikke forekommet Tap av data ikke forekommet →→Sikre kvalitetenSikre kvaliteten

PC/Geologger PC/Geologger →→ borerne oppdager umiddelbare problemer under borerne oppdager umiddelbare problemer under CPTUCPTU--sonderingenesonderingene

Elektronisk oversendelse av CPTUElektronisk oversendelse av CPTU--rådata fra borelaget umiddelbart rådata fra borelaget umiddelbart etter kjørt forsøk medfører at saksbehandleren kan vurdere forsøket etter kjørt forsøk medfører at saksbehandleren kan vurdere forsøket mens boreenheten er på stedet og eventuelt beordre supplerendemens boreenheten er på stedet og eventuelt beordre supplerendemens boreenheten er på stedet, og eventuelt beordre supplerende mens boreenheten er på stedet, og eventuelt beordre supplerende forsøk i en posisjon.forsøk i en posisjon.

ForsøksutførelseForsøksutførelse

Håndbok 015 fra Statens vegvesen Håndbok 015 fra Statens vegvesen (F lt d k l )(F lt d k l )(Feltundersøkelser)(Feltundersøkelser)

Melding nr 5 fra Norsk Geoteknisk Forening Melding nr 5 fra Norsk Geoteknisk Forening (Veiledning for utførelse av trykksondering)(Veiledning for utførelse av trykksondering)( g y g)( g y g)

Eventuelle vesentlige avvik fra prosedyrene skalEventuelle vesentlige avvik fra prosedyrene skalEventuelle vesentlige avvik fra prosedyrene skal Eventuelle vesentlige avvik fra prosedyrene skal anmerkes av boremannskapet under oppdraget.anmerkes av boremannskapet under oppdraget.

ForsøksutførelseForsøksutførelse

En sondering må ikke utføres for nærme allerede En sondering må ikke utføres for nærme allerede utført(e) boring(er) ved posisjonen Minsteavstand 2 mutført(e) boring(er) ved posisjonen Minsteavstand 2 mutført(e) boring(er) ved posisjonen. Minsteavstand 2 m utført(e) boring(er) ved posisjonen. Minsteavstand 2 m eller 20 ganger borhullsdiameteren i nabohull. eller 20 ganger borhullsdiameteren i nabohull.

Viss minimumsavstand ikke bare nødvendig i ved Viss minimumsavstand ikke bare nødvendig i ved terreng/sjøbunn. Hvis sonderingen går skjevt, kan enterreng/sjøbunn. Hvis sonderingen går skjevt, kan enterreng/sjøbunn. Hvis sonderingen går skjevt, kan en terreng/sjøbunn. Hvis sonderingen går skjevt, kan en likevel komme for nærme tidligere hull (land / sjø).likevel komme for nærme tidligere hull (land / sjø).

Eksempel på dette finnes.Eksempel på dette finnes.

MetningMetning

Vi benytter normalt sonder med spaltefilter, plassert bak selve konen (u2)Vi benytter normalt sonder med spaltefilter, plassert bak selve konen (u2)

Metning: Normalt frostvæske for trykkMetning: Normalt frostvæske for trykk--kammeret og syrefritt silikonfett for kammeret og syrefritt silikonfett for kanalene kanalene

Rare poretrykksdataRare poretrykksdata →→ Supplerende CPTU heller enn andreSupplerende CPTU heller enn andreRare poretrykksdata Rare poretrykksdata →→ Supplerende CPTU heller enn andre Supplerende CPTU heller enn andre metningsmedium som f. eks. gelatinmetningsmedium som f. eks. gelatin

Metningsproblem: Ved fast topplag over mye bløtere/løsere lag Metningsproblem: Ved fast topplag over mye bløtere/løsere lag et gsp ob e ed ast topp ag o e ye b øte e/ øse e aget gsp ob e ed ast topp ag o e ye b øte e/ øse e ag

→→ Supplerende CPTUSupplerende CPTU--sondering ved samme posisjon, gjerne ved å øke sondering ved samme posisjon, gjerne ved å øke forboringsdybden slik at sonderingen starter opp i det løsere/bløtere laget.forboringsdybden slik at sonderingen starter opp i det løsere/bløtere laget.

→→ Eller vente ”noen” minutter etter at fastlaget er passert før en penetrerer Eller vente ”noen” minutter etter at fastlaget er passert før en penetrerer videre ned.videre ned.

SonderingskvalitetSonderingskvalitet

Kvalitetsoppfølging varierer nok en god del mellom aktørene:Kvalitetsoppfølging varierer nok en god del mellom aktørene:Opplegg og utførelse av kvalitetskontrollenOpplegg og utførelse av kvalitetskontrollenGraden av dokumentasjon av denne.Graden av dokumentasjon av denne.

Per i dag ikke automatisert kontroll av kvaliteten i programmer eller Per i dag ikke automatisert kontroll av kvaliteten i programmer eller tolkningsregneark (Geovesttolkningsregneark (Geovest Haugland)Haugland)tolkningsregneark (Geovesttolkningsregneark (Geovest--Haugland)Haugland)

Manuell/visuell kvalitetskontrollen via tolkningsregnearkManuell/visuell kvalitetskontrollen via tolkningsregnearkUmiddelbart elektronisk oversendelse til saksbehandlerUmiddelbart elektronisk oversendelse til saksbehandler →→ Viktig ledd iViktig ledd iUmiddelbart elektronisk oversendelse til saksbehandler Umiddelbart elektronisk oversendelse til saksbehandler →→ Viktig ledd i Viktig ledd i kvalitetssikringenkvalitetssikringen

Behov for å strømlinjeforme dokumentert kvalitetskontroll på en bedre Behov for å strømlinjeforme dokumentert kvalitetskontroll på en bedre måte; her har vi sett flere ulike varianter fra de ulike aktørermåte; her har vi sett flere ulike varianter fra de ulike aktørermåte; her har vi sett flere ulike varianter fra de ulike aktører.måte; her har vi sett flere ulike varianter fra de ulike aktører.

Revidert NGFRevidert NGF--melding nr 5 har klare anvisninger melding nr 5 har klare anvisninger

Tolkning Tolkning –– regneark og programregneark og program

Egenutviklet regnearkverktøy (excel) primærtEgenutviklet regnearkverktøy (excel) primærtAktørene benytter i betydelig grad samme tolkningformler (”stateAktørene benytter i betydelig grad samme tolkningformler (”state--ofof--thethe--art”)art”)I d t tt føl d l j f k lth t k ld å t t kt i ” å ”I d t tt føl d l j f k lth t k ld å t t kt i ” å ”I det etterfølgende velger jeg for enkelthets skyld å ta utgangspunkt i ”våre” I det etterfølgende velger jeg for enkelthets skyld å ta utgangspunkt i ”våre” regneark. regneark.

I GeovestI Geovest--Haugland: Første versjon laget i 1996Haugland: Første versjon laget i 1996--1997, og siden er de1997, og siden er deI GeovestI Geovest Haugland: Første versjon laget i 1996Haugland: Første versjon laget i 1996 1997, og siden er de 1997, og siden er de utviklet ”dynamisk” og stegvis over tidutviklet ”dynamisk” og stegvis over tid

Vi har brukt dem på en lang rekke prosjekter Vi har brukt dem på en lang rekke prosjekter →→ Vi ”vet” hva vi gjørVi ”vet” hva vi gjør

CONRAD CONRAD →→ Vurdert men ikke anskaffetVurdert men ikke anskaffet

CPTCPT--pro (fra GeoSoft) siden 2008pro (fra GeoSoft) siden 2008→→ Brukt noe, men ikke som primærtolkningsverktøyBrukt noe, men ikke som primærtolkningsverktøy

ååVåre generelle regnearkløsningerVåre generelle regnearkløsninger

CPT 2010 (R k 1)CPT 2010 (R k 1)CPT 2010 (Regneark 1)CPT 2010 (Regneark 1)

CPT Var 2010 (Regneark 2) CPT Var 2010 (Regneark 2)

Dissipasjon 1999 (Regneark 3) Dissipasjon 1999 (Regneark 3) ss pasjo 999 ( eg ea 3)ss pasjo 999 ( eg ea 3)

Regneark 1 Regneark 1 -- CPT 2010CPT 2010

Primært utviklet og vedlikeholdt av vår seniorrådgiver Primært utviklet og vedlikeholdt av vår seniorrådgiver dr ing Torgeir Døsslanddr ing Torgeir Døsslanddr. ing. Torgeir Døsslanddr. ing. Torgeir Døssland

Deler sonderingsdybden inn i 10 lag eller intervallDeler sonderingsdybden inn i 10 lag eller intervallDeler sonderingsdybden inn i 10 lag eller intervall Deler sonderingsdybden inn i 10 lag eller intervall primært ut fra qtprimært ut fra qt--variasjonen med dybdenvariasjonen med dybden

Jordartstype og jordparametre bestemmes for hvert Jordartstype og jordparametre bestemmes for hvert enkelt lag/intervallenkelt lag/intervall

Inkluderer flere makroer som ”styrer” tolkningen.Inkluderer flere makroer som ”styrer” tolkningen.

Jordartsklassifisering Jordartsklassifisering -- CPT 2010CPT 2010

Ifølge qIfølge qtt--BBqq metode etter Robertson et al (1990) metode etter Robertson et al (1990)

Ifølge qIfølge qtt--FFrr metode etter Robertson et al (1990) metode etter Robertson et al (1990)

Ifølge qIfølge qtt--BBqq metode etter Senneset et al (1989); kalt metode etter Senneset et al (1989); kalt NTHNTH--metoden. Dette er en videreutvikling av Nmetoden. Dette er en videreutvikling av Nmm--BBqqmetoden etter Senneset et al (1982).metoden etter Senneset et al (1982).metoden etter Senneset et al (1982).metoden etter Senneset et al (1982).

Det fins mange andre klassifiseringsmetoder omtalt i Det fins mange andre klassifiseringsmetoder omtalt i i t j l f litt t di h ti t j l f litt t di h tinternasjonal faglitteratur, og noen av disse har vært internasjonal faglitteratur, og noen av disse har vært prøvd i enkelte prosjekter. Men per i dag er ingen av prøvd i enkelte prosjekter. Men per i dag er ingen av disse innbakt i regnearket.disse innbakt i regnearket.

Eff spenn baserte styrkeparametreEff spenn baserte styrkeparametreEff.spenn.baserte styrkeparametre Eff.spenn.baserte styrkeparametre a og a og ϕ ϕ -- CPT 2010CPT 2010

Den såkalte NTHDen såkalte NTH--metoden etter Senneset et al metoden etter Senneset et al (1982 1985 1989) S d (1990)(1982 1985 1989) S d (1990)(1982, 1985, 1989) og Sandven (1990) (1982, 1985, 1989) og Sandven (1990)

Plastifiseringsvinkelen (Plastifiseringsvinkelen (ββ) må gis inn som input. ) må gis inn som input. Kan være vanskelig parameter å anslå. I en del Kan være vanskelig parameter å anslå. I en del g pg ptilfeller har vi vært nødt til å benytte (betydelig) tilfeller har vi vært nødt til å benytte (betydelig) lavere lavere ββ--verdier enn anbefalt for å få rimelige verdier enn anbefalt for å få rimelige ββ ggfriksjonsvinkler (friksjonsvinkler (ϕϕ) for rimelige attraksjoner (a).) for rimelige attraksjoner (a).

Udrenert skjærstyrke (sUdrenert skjærstyrke (suuCC) ) –– CPT 2010CPT 2010

NNktkt, N, Nkeke og Nog NΔΔuu etableres som funksjon av Betableres som funksjon av Bqq iht til Lunne et al(1997)iht til Lunne et al(1997)

Per i dag ligger en lineær funksjon av typen NPer i dag ligger en lineær funksjon av typen Nijij=a+b*B=a+b*Bqq inne.inne.

b=0b=0 →→ Konstante NKonstante Nijij verdier uavhengig av Bverdier uavhengig av Bqq..b 0 b 0 Konstante NKonstante Nijij verdier uavhengig av Bverdier uavhengig av Bqq..

a≠0 og b≠0 a≠0 og b≠0 →→ BBqq--avhengig Navhengig Nijij

Nå: Følgende funksjoner inne som beste estimat (andre kan velges):Nå: Følgende funksjoner inne som beste estimat (andre kan velges):

NNktkt == 1919--12.5*B12.5*BqqNNktkt 1919 12.5 B12.5 BqqNNkeke == 1616--14.5*B14.5*BqqNNΔΔuu == 1+9*B1+9*Bqq

Udrenert skjærstyrke (sUdrenert skjærstyrke (suuCC) ) –– CPT 2010CPT 2010

Aktiv udrenert skjærstyrke (sAktiv udrenert skjærstyrke (suuCC) tolkes deretter ut på vanlig måte; ) tolkes deretter ut på vanlig måte;

dvs. somdvs. som

ssuuCC == (q(qtt--σσv0v0)/N)/Nktkt

ssuuCC == (q(qtt--u)/Nu)/Nkekeuu tt keke

ssuuCC == ΔΔu/Nu/NΔΔuu

Profil for direkte (sProfil for direkte (suuDSSDSS) og passiv udrenert skjærstyrke (s) og passiv udrenert skjærstyrke (suu

EE) blir ) blir deretter vanligvis etablert som henholdsvis 2/3 (eventuelt 0,7) og deretter vanligvis etablert som henholdsvis 2/3 (eventuelt 0,7) og 1/3 (eventuelt 0,4) av tolket s1/3 (eventuelt 0,4) av tolket suu

CC, hvis da ikke relevante skjærforsøk , hvis da ikke relevante skjærforsøk som viser andre verdier blir utført i det aktuelle prosjektetsom viser andre verdier blir utført i det aktuelle prosjektetsom viser andre verdier blir utført i det aktuelle prosjektet.som viser andre verdier blir utført i det aktuelle prosjektet.

Setningsparametre (M, m) Setningsparametre (M, m) –– CPT 2010CPT 2010

Modul (M) og modultall (m) tolkes Modul (M) og modultall (m) tolkes i t tt t d L t li t tt t d L t lprimært etter metoder av Lunne et al primært etter metoder av Lunne et al

(1997) og Sandven (1990)(1997) og Sandven (1990)

De tolkede verdier blir kritisk vurdert medDe tolkede verdier blir kritisk vurdert medDe tolkede verdier blir kritisk vurdert med De tolkede verdier blir kritisk vurdert med hensyn til forventede verdier ut fra hensyn til forventede verdier ut fra erfaring og ofte gir dette rimeligerfaring og ofte gir dette rimeligerfaring, og ofte gir dette rimelig erfaring, og ofte gir dette rimelig størrelsesorden på disse parametrene.størrelsesorden på disse parametrene.

Presentasjon Presentasjon –– CPT 2010CPT 2010

En rekke kurver mot dybde inne som standard. En rekke kurver mot dybde inne som standard.

Normalt nøyer en seg med å presentere profil for sNormalt nøyer en seg med å presentere profil for suuC C og/eller a&og/eller a&ϕϕ

mot dybde, samt et sammendragsark med nøkkelresultater.mot dybde, samt et sammendragsark med nøkkelresultater.

Profilene for sProfilene for suuC C og/eller aog/eller a&ϕ&ϕ kan inneholde både en beste kan inneholde både en beste

gjennomsnittskurve, en middelkurve minus k* standardavvik og en gjennomsnittskurve, en middelkurve minus k* standardavvik og en laveste tolket kurve. laveste tolket kurve.

Men ofte presenteres kun middelkurven, og eventuelt en Men ofte presenteres kun middelkurven, og eventuelt en karakteristisk kurve (”forsiktig anslått middelverdi”). karakteristisk kurve (”forsiktig anslått middelverdi”).

Loftesnes bruLoftesnes bru –– Tolkning med Regneark CPT 2010Tolkning med Regneark CPT 2010Loftesnes bru Loftesnes bru –– Tolkning med Regneark CPT 2010Tolkning med Regneark CPT 2010

Loftesnes bru Loftesnes bru –– Hol nr.: 50S (kP )

Su tolket med Nkt= 15 og NDu= 7

Tolkning med Regneark Tolkning med Regneark CPT 2010CPT 2010

00 20 40 60 80 100

Su (kPa)

Fra spissmotstandFra poretrykk

2

4Z

6

(m)

8

R e s u l t a t s a m m e n d r a g f r a t r y k k s o n d e r in g

10P r o s j e k t : L o f t e s n e s b r uH u l l n r . 5 0G V -n i v å -4 .7 ( P o s i t i v v e r d i f o r G V u n d e r t e r r e n g , n e g a t i v l i k v a n n d y p f o r s j ø b o r i n g )

L a g n r . S u m id . a a n t a t t a n t a t t m i d

t o p p b u n n ( E t t e r N T N U ) ( k P a ) ( k P a ) ( o ) ( o )

D y b d e

( E t t e r T . L u n n e )

J o r d a r t

p p ( ) ( ) ( ) ( ) ( )Q t v s B q Q t v s F r N k t = 1 5

1 0 .0 0 0 1 .3 2 5 U k j e n t j o r d a r t U k j e n t j o r d a r t U k j e n t j o r d a r t 1 7 6 1 5 -2 0 4 82 1 .3 2 5 2 .0 0 0 S a n d , s a n d i g g r u s G r u s i g s a n d / s a n d G r u s i g s a n d / s a n d 1 0 4 1 5 -2 0 3 83 2 .0 0 0 3 .5 0 0 S a n d , s a n d i g g r u s S a n d / s i l t i g s a n d S a n d / s i l t i g s a n d 9 6 5 -5 3 94 3 .5 0 0 4 .0 0 0 S a n d , s a n d i g g r u s S a n d / s i l t i g s a n d S a n d / s i l t i g s a n d 2 1 2 1 5 -2 0 3 95 4 .0 0 0 4 .7 5 0 S a n d , s a n d i g g r u s S a n d / s i l t i g s a n d S a n d / s i l t i g s a n d 1 7 7 1 5 -2 0 3 6

( )

6 4 .7 5 0 5 .7 5 0 S a n d , s a n d i g g r u s S a n d / s i l t i g s a n d S a n d / s i l t i g s a n d 2 3 9 1 5 -2 0 3 77 5 .7 5 0 7 .0 0 0 S a n d , s a n d i g g r u s S a n d / s i l t i g s a n d S a n d / s i l t i g s a n d 1 7 3 1 5 -2 0 3 58 7 .0 0 0 7 .4 0 0 S i l t / f i n s a n d S a n d / s i l t i g s a n d S i l t i g s a n d / s a n d i g s i l t 6 2 5 -5 3 09 7 .4 0 0 8 .9 0 0 F a s t l e i r e , s i l t i g L e i r e / s i l t i g l e i r e L e i r e / s i l t i g l e i r e 2 6 5 -5 3 0

1 0 8 .9 0 0 9 .0 0 0 S a n d , s a n d i g g r u s S a n d / s i l t i g s a n d S a n d / s i l t i g s a n d 3 7 1 1 5 -2 0 4 2

Loftesnes bruLoftesnes bru Profil 910 fra rapportProfil 910 fra rapportLoftesnes bru Loftesnes bru –– Profil 910 fra rapportProfil 910 fra rapport

Regneark 2 Regneark 2 –– CPT Var 2010CPT Var 2010

Primært utviklet og vedlikeholdt av vår Primært utviklet og vedlikeholdt av vår i åd i d i A Å d Sk th ii åd i d i A Å d Sk th iseniorrådgiver dr. ing. Arne Åsmund Skotheimseniorrådgiver dr. ing. Arne Åsmund Skotheim

Tolkning for hvert dybdenivå med registrering; Tolkning for hvert dybdenivå med registrering; dvs. for hver 20 eller 25 mm i dybden.dvs. for hver 20 eller 25 mm i dybden.yy

Det foretas ikke noen inndeling i lag/intervall førDet foretas ikke noen inndeling i lag/intervall førDet foretas ikke noen inndeling i lag/intervall før Det foretas ikke noen inndeling i lag/intervall før etter at tolkningen er ferdig utført.etter at tolkningen er ferdig utført.

Jordartsklassifisering Jordartsklassifisering –– CPT Var 2010CPT Var 2010

Egen prosedyre for jordartsklassifisering ikke Egen prosedyre for jordartsklassifisering ikke implementert per idag.implementert per idag.p p gp p g

Slik tolkning er planlagt å skulle introduseres ved neste Slik tolkning er planlagt å skulle introduseres ved neste revisjonrevisjon trolig senere i 2010 eller i 2011trolig senere i 2010 eller i 2011revisjon revisjon –– trolig senere i 2010 eller i 2011.trolig senere i 2010 eller i 2011.

Iordartstype og lagdeling bestemmes ut fra samletIordartstype og lagdeling bestemmes ut fra samletIordartstype og lagdeling bestemmes ut fra samlet Iordartstype og lagdeling bestemmes ut fra samlet vurdering av rådata og tolkede parametre sammen med vurdering av rådata og tolkede parametre sammen med prøvetaking og erfaring/skjønn.prøvetaking og erfaring/skjønn.

Eff spenn baserte styrkeparametreEff spenn baserte styrkeparametreEff.spenn.baserte styrkeparametre Eff.spenn.baserte styrkeparametre a og a og ϕ ϕ −− CPT Var 2010CPT Var 2010

Den såkalte NTHDen såkalte NTH--metoden etter Senneset metoden etter Senneset et al (1982 1985 1989) og Sandvenet al (1982 1985 1989) og Sandvenet al (1982, 1985, 1989) og Sandven et al (1982, 1985, 1989) og Sandven (1990) (dvs. samme direkte metode som i (1990) (dvs. samme direkte metode som i Regneark 1)Regneark 1)Regneark 1).Regneark 1).

Eff spenn baserte styrkeparametreEff spenn baserte styrkeparametreEff.spenn.baserte styrkeparametre Eff.spenn.baserte styrkeparametre a og a og ϕ ϕ −− CPT Var 2010CPT Var 2010

Flere toFlere to--trinnstrinns--modeller for tolkning der en først tolker ut relativ lagringstetthetmodeller for tolkning der en først tolker ut relativ lagringstetthet(D(Drr), for deretter å tolke ut friksjonsvinkel (), for deretter å tolke ut friksjonsvinkel (ϕϕ) via en ) via en ϕϕ--DDrr korrelasjon. korrelasjon.

Gjeldende versjon av Regneark 2 inkluderer følgende DGjeldende versjon av Regneark 2 inkluderer følgende Drr--formler i Trinn 1:formler i Trinn 1:

If l K lh & M (1990)If l K lh & M (1990)Ifølge Kulhawy & Mayne (1990)Ifølge Kulhawy & Mayne (1990)

Ifølge Baldi et al (1986) for NC materialeIfølge Baldi et al (1986) for NC materiale

Ifølge Baldi et al (1986) for OC materialeIfølge Baldi et al (1986) for OC materiale

Ifølge Clausen et al (2005)Ifølge Clausen et al (2005)Ifølge Clausen et al (2005)Ifølge Clausen et al (2005)

Ifølge Jamiolkowski et al (1985)Ifølge Jamiolkowski et al (1985)

Eff spenn baserte styrkeparametreEff spenn baserte styrkeparametreEff.spenn.baserte styrkeparametreEff.spenn.baserte styrkeparametrea og a og ϕ ϕ −− CPT Var 2010CPT Var 2010

Gjeldende versjon av Regneark 2 inkluderer følgende Gjeldende versjon av Regneark 2 inkluderer følgende ϕϕ--DDrr

formler i Trinn 2:formler i Trinn 2:formler i Trinn 2:formler i Trinn 2:

Ifølge Schmertmann (1978) generalisert for effektivIfølge Schmertmann (1978) generalisert for effektivIfølge Schmertmann (1978), generalisert for effektiv Ifølge Schmertmann (1978), generalisert for effektiv middelspenning basert på diverse publikasjonermiddelspenning basert på diverse publikasjoner

Ifølge Kleven et al (1986)Ifølge Kleven et al (1986)

Andre Andre ϕϕ--tolkningsmetoder som f. eks. ifølge Robertson &tolkningsmetoder som f. eks. ifølge Robertson &Campanella (1983); er per i dag ikke innbakt i regnearket.Campanella (1983); er per i dag ikke innbakt i regnearket.

Udrenert skjærstyrke (sUdrenert skjærstyrke (suuCC) ) –– CPT Var 2010CPT Var 2010

Samme formuleringer for NSamme formuleringer for Nktkt, N, Nkeke og Nog NΔΔuu som for Regneark 1, men som for Regneark 1, men med en reduksjonsfaktor på påfølgende tolket smed en reduksjonsfaktor på påfølgende tolket suu

C C for sprøbruddfor sprøbrudd--materialer som svært sensitive leirer og kvikkleirermaterialer som svært sensitive leirer og kvikkleirermaterialer som svært sensitive leirer og kvikkleirer.materialer som svært sensitive leirer og kvikkleirer.

NNktkt, N, Nkeke og Nog NΔΔuu iht. formler i Karlsrud et al (2005) basert på iht. formler i Karlsrud et al (2005) basert på blokkprøver med samme reduksjonsfaktor som ovenforblokkprøver med samme reduksjonsfaktor som ovenforblokkprøver, med samme reduksjonsfaktor som ovenfor.blokkprøver, med samme reduksjonsfaktor som ovenfor.

Alle 3 korrelasjonsvarianter er implementert i regnearket; dvs. OCR Alle 3 korrelasjonsvarianter er implementert i regnearket; dvs. OCR relatert til Brelatert til Bqq, OCR relatert til , OCR relatert til ΔΔu/u/σσv0v0’ og OCR relatert til Q’ og OCR relatert til Qtt..Øvrige inngangsparametre: Sensitivitet (SØvrige inngangsparametre: Sensitivitet (Stt) og plastisitetsindeks (I) og plastisitetsindeks (I ))Øvrige inngangsparametre: Sensitivitet (SØvrige inngangsparametre: Sensitivitet (Stt) og plastisitetsindeks (I) og plastisitetsindeks (Ipp))

Profil for direkte (sProfil for direkte (suuDSSDSS) og passiv udrenert skjærstyrke (s) og passiv udrenert skjærstyrke (suu

EE) blir ) blir deretter etablert som beskrevet ovenfor for Regneark 1deretter etablert som beskrevet ovenfor for Regneark 1deretter etablert som beskrevet ovenfor for Regneark 1.deretter etablert som beskrevet ovenfor for Regneark 1.


Når det gjelder sNår det gjelder suuCC--tolkning, fremholder Karlsrud et al (2005) at deres Ntolkning, fremholder Karlsrud et al (2005) at deres NΔΔU U formuleringformulering

basert på OCR relatert til Qbasert på OCR relatert til Qtt er beste og mest konsistente variant. 3 spørsmål til dette:er beste og mest konsistente variant. 3 spørsmål til dette:

Korrelasjonene i Karlsrud et al (2005) er hovedsakelig fra sonderinger med ENVIKorrelasjonene i Karlsrud et al (2005) er hovedsakelig fra sonderinger med ENVI--sonder, ikke Geotechsonder, ikke Geotech--sonder som vi benytter i Geovestsonder som vi benytter i Geovest--Haugland. Haugland.

Vi har ikke kjennskap til studier som belyser om dette betyr noe overhode, eller Vi har ikke kjennskap til studier som belyser om dette betyr noe overhode, eller eventuelt hvor mye.eventuelt hvor mye.

Korrelasjonene i Karlsrud et al (2005) er hovedsakelig etablert ut fra sonderinger i et Korrelasjonene i Karlsrud et al (2005) er hovedsakelig etablert ut fra sonderinger i et j ( ) g gj ( ) g gvisst antall marine norske leirer.visst antall marine norske leirer.

Gyldig for vesentlig avvikende typer leirer?Gyldig for vesentlig avvikende typer leirer?

Gyldigheten av tolket sGyldigheten av tolket suuCC basert på Nbasert på NΔΔUU--formuleringer i Karlsrud et al (2005) for formuleringer i Karlsrud et al (2005) for

fastere leirer med relativt høy OCR (OCR>10) der Bfastere leirer med relativt høy OCR (OCR>10) der Bqq samtidig er lav?samtidig er lav?

Slik i f tt d t l d t b t til l i d OCR 6Slik i f tt d t l d t b t til l i d OCR 6 77Slik vi oppfatter det, er grunnlagsdataene begrenset til leirer med OCR<6Slik vi oppfatter det, er grunnlagsdataene begrenset til leirer med OCR<6--7.7.


GeovestGeovest--Haugland:Haugland:

I en del tilfeller gir tolkninger via NI en del tilfeller gir tolkninger via Nktkt og Nog NΔΔuu relativt stort relativt stort sprik. sprik.

Hvis det er åpenbart at det er leire eller siltig leire som Hvis det er åpenbart at det er leire eller siltig leire som forefinnes, og spesielt hvis dette er dokumentert viaforefinnes, og spesielt hvis dette er dokumentert viaforefinnes, og spesielt hvis dette er dokumentert via forefinnes, og spesielt hvis dette er dokumentert via representativ prøvetaking, stoler vi ofte mer på Nrepresentativ prøvetaking, stoler vi ofte mer på Nktkt enn enn på Npå NΔΔuu tolkningen. tolkningen.

Spesielt gjelder dette hvis vi ut fra geologi, tidligere Spesielt gjelder dette hvis vi ut fra geologi, tidligere undersøkelser og/eller andre sonderinger føler oss undersøkelser og/eller andre sonderinger føler oss i li ikk å t b t d li k lid ti li ikk å t b t d li k lid trimelig sikker på at grunnen er betydelig overkonsolidert. rimelig sikker på at grunnen er betydelig overkonsolidert.

Setningsparametre (M m)Setningsparametre (M m) ––Setningsparametre (M, m) Setningsparametre (M, m) CPT Var 2010CPT Var 2010

Som for Regneark 1 men med tolkningSom for Regneark 1 men med tolkningSom for Regneark 1, men med tolkning Som for Regneark 1, men med tolkning for hver måledybde. for hver måledybde.

Andre parametre Andre parametre –– CPT Var 2010CPT Var 2010

Leire: OCR og pLeire: OCR og pcc’ inklusiv SHANSEP’ inklusiv SHANSEP--tilpasningertilpasninger

Sand : OCR og pSand : OCR og pcc’ tolkning ikke innbakt i 2010’ tolkning ikke innbakt i 2010--jjversjonen versjonen

→→ Usikre/upålitelige (primær årsak)Usikre/upålitelige (primær årsak)

Leire: SLeire: Stt ifølge Schmertmann (1978), Rad og ifølge Schmertmann (1978), Rad og ttLunne (1986) og Robertson og Campanella Lunne (1986) og Robertson og Campanella (1988)(1988)

Presentasjon Presentasjon –– CPT Var 2010CPT Var 2010

En rekke kurver mot dybde inne som standardEn rekke kurver mot dybde inne som standard

Normalt nøyer en seg med å presentere profil Normalt nøyer en seg med å presentere profil øy g p pøy g p pfor sfor suu

CC og/eller a&og/eller a&ϕϕ (NTH(NTH--metode) og/eller Dmetode) og/eller Drr&&ϕϕfor aktuelle tofor aktuelle to--trinnsmetoder.trinnsmetoder.

Normalt presenteres middelkurver og/ellerNormalt presenteres middelkurver og/ellerNormalt presenteres middelkurver og/eller Normalt presenteres middelkurver og/eller karakteristiske kurver. karakteristiske kurver.

Figur 4 Oppdrettanlegg i SørFigur 4 Oppdrettanlegg i Sør TrøndelagTrøndelagFigur 4 Oppdrettanlegg i SørFigur 4 Oppdrettanlegg i Sør––TrøndelagTrøndelagTolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

Grunnforhold: Sand→Leirig silt/siltig leire→Sand/grus

Totalsondering: Tilnærmet null bormotstand

Hol nr.: 6M

0.00 20 40 60 80 100

Relativ lagringstetthet, Dr (%)

Hol nr.: 6M

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Friksjonsvinkel, φ (grader)

2.0

4.0

6.0

de (m

)

0.0

2.0

4.0

0 5 0 5 0 5 30 35 0 5

Dr1/Schm.-generalisert

Dr2/Schm.-generalisert.

Dr3/Schm.-generalisert.


8.0

10.0

12.0

Dyb

d

6.0

8.0

10.0

Dyb

de (m

)


Dr1/Kleven

Dr2/Kleven

Dr3/Kleven

Dr4/Kleven

14.0Dr1-Kulhawy & Mayne (1990) Dr2-Baldi et al/NC (1986) Dr3-Baldi et al/OC(1986)

Dr4-Clausen et al (2005) Dr5-Jamiolkowski et al (1985)

12.0

14.0

Dr4/Kleven

Dr5/Kleven

Korrelasjoner av typen Dr→ϕ.

Figur 5 Oppdrettanlegg i SørFigur 5 Oppdrettanlegg i Sør––TrøndelagTrøndelagFigur 5 Oppdrettanlegg i SørFigur 5 Oppdrettanlegg i Sør––Trøndelag Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Korrelasjoner av typen Dr→ϕ sammenlignet med tolkning med NTNU-metoden.

Middelkurver.

Hol nr.: 6M

0.0

2 0

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Friksjonsvinkel, φ (grader)Hol nr.: 6M

0.00 5 10 15 20 25 30 35 40 45


2.0

4.0

6.0

Dyb

de (m

)

Dr/Scmertmann

Dr-Kleven

Dr-Alle

2.0

4.0

6.0

ybde

(m)

Dr/Scmertmann

Dr-Kleven

Dr-Alle8.0

10.0

12.0

D

NTNU: Beta=-10 grader8.0

10.0

12.0

Dy

NTNU: Beta=-25 grader

14.0 14.0

E f i Oft l β f å d d f ik j i kl ” i t å”Erfaring: Ofte lave β for å ende opp med friksjonsvinkler ”som vi tror på”.

Figur 6 Oppdrettanlegg i SørFigur 6 Oppdrettanlegg i Sør––TrøndelagTrøndelagFigur 6 Oppdrettanlegg i SørFigur 6 Oppdrettanlegg i Sør––Trøndelag Trøndelag Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

Hol nr.: 6MFriksjonsvinkel, φ (grader)

Korrelasjoner av typen Dr→ϕ sammenlignet med tolkning med NTNU-metoden.

0.0

2.0

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45


4.0

6.0

(m)

Dr-Alle

8.0

10.0

Dyb

de NTNU: Beta=-25 grader

12.0

14.0

Rimelig godt grunnlag for å bestemme karakteristiske drenerte styrkeparametre


Tolkning av aktiv skjærstyrke (ingen reduksjon) i lag av siltig leire/leirig silt

Hol nr.: 6M

110 20 40 60 80 100

SuA (kPa) Nkt var. - Lunne et al (1997)

Nke var. - Lunne et (1997)

Ndu var. - Lunne et al (1997)

Nkt var OCR1 Karlsrud et al (2005)

Hol nr.: 6M

110 20 40 60 80 100

SuA (kPa)

12

Dyb

de (m

)

Nkt var. OCR1 - Karlsrud et al (2005)

Nke var. OCR1 - Karlsrud et al (2005)

Ndu var. OCR1 - Karlsrud et al (2005)


Nk OCR2 K l d t l (2005)

12

Dyb

de (m

)

Nkt var. - Lunne et al (1997)



13

D Nke var. OCR2 - Karlsrud et al (2005)




Nd OCR3 K l d l (2005)

13

D ( )


Tilpasset SHANSEP (OCR=1.8)

14


SHANSEP (OCR=1.8)14

R l ti t lit d iRelativt liten spredning

Figur 8 Oppdrettanlegg i SørFigur 8 Oppdrettanlegg i Sør––Trøndelag Trøndelag g pp ggg pp gg gg

Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

Hol nr.: 6M

11.00.0 2.0 4.0 6.0 8.0 10.0

OCR

12.0

Dyb

de (m

)

OCR1 - Karlsrud et al (2005)



Tilpasset OCR - SHANSEP

13.0

14.0

Betydelig spredning ofte → Rimelig her (OCR=1.8)


Hol nr.: 6M

0.0 0.5 1.0 1.5 2.0 2.5

Su/p0'

11.0

12.0

bde

(m) Nkt var. - Lunne et al (1997)

Nke var. - Lunne et al (1997)

13.0

Dyb Ndu var. - Lunne et al (1997)

14.0

Figur 10 Oppdrettanlegg i SørFigur 10 Oppdrettanlegg i Sør TrøndelagTrøndelagFigur 10 Oppdrettanlegg i SørFigur 10 Oppdrettanlegg i Sør––Trøndelag. Trøndelag. Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

Hol nr.: 6M

M (kP )

Hol nr.: 6M

KvadratrotmodulKvadratrotmodul--tilpasningtilpasning

0

1

0 5000 10000 15000 20000 25000

M (kPa)

0

1

0 100 200 300 400

Modultall, m

2

3

4

5

de (m

)

2

3

4

5ybde

(m)

6

7

8

9

Dyb

d 5

6

7

8

Dy

9

10

11

9

10

11

Erfaring: Gir rimelige moduler og modultall (ofte)Erfaring: Gir rimelige moduler og modultall (ofte)

Figur 11 Oppdrettanlegg i SørFigur 11 Oppdrettanlegg i Sør––TrøndelagTrøndelagFigur 11 Oppdrettanlegg i SørFigur 11 Oppdrettanlegg i Sør––Trøndelag. Trøndelag. Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

LineærmodulLineærmodul--tilpasningtilpasning

Hol nr.: 6M

11.00 5000 10000 15000

M (kPa)

Hol nr.: 6M

11.00 10 20 30 40

Modultall, m

12.0

ybde

(m)

M-lineær

12.0

bde

(m)

m-lineær

13.0

Dy 100*su (Nkt var - Lunne et al (1997)

13.0

Dyb

14.0 14.0

E f i Gi l d l d lt ll ( ft )E f i Gi l d l d lt ll ( ft )Erfaring: Gir noe lave moduler og modultall (ofte)Erfaring: Gir noe lave moduler og modultall (ofte)

Figur 12 Skole/idrettshall i RomsdalFigur 12 Skole/idrettshall i RomsdalFigur 12 Skole/idrettshall i Romsdal. Figur 12 Skole/idrettshall i Romsdal. Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

Hol nr.: 2BSuA (kPa) Hol nr.: 2B

B

Grunnforhold: Sand→Kvikkleire→Leire (Slitig)

0.0

2.0

4.0

6.0

0 40 80 120 160Nkt var. - Lunne et al (1997)




Nke var OCR1 - Karlsrud et al (2005)

0.0

2.0

4.0

6.0

0.0 0.4 0.8 1.2 1.6 2.0

Bq

8.0

10.0

12.0

14.0

Dyb

de (m

)

Nke var. OCR1 Karlsrud et al (2005)





Nkt var OCR3 Karlsrud et al (2005)

8.0

10.0

12.0

14.0

Dyb

de (m

)

16.0

18.0

20.0




Tilpasset SHANSEP (OCR=1.2)

16.0

18.0

20.0

Kvikkleire→15% styrkereduksjon introdusertNke=tvilsom i kvikkleirerlaget→vraketB >1 0 i kvikkleirelaget (som regel)Bq>1.0 i kvikkleirelaget (som regel)

Figur 13 Områdestabilitet i Møre og Romsdal Figur 13 Områdestabilitet i Møre og Romsdal g ø gg ø gTolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

Hol nr.: G1

0 80 160 240 320 400

SuA (kPa)

Nkt var. - Lunne et al (1997)

Hol nr.: G1Bq

Grunnforhold: Lagdelt med siltig leire, kvikkleire, sand og silt.

0.0

2.0

4.0

0 80 160 240 320 400 Nkt var. Lunne et al (1997)








0.0

2.0

4.0

0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 1.0

6.0

8.0

Dyb

de (m

)

( )





Tilpasset SHANSEP

Konus Pos. 21

Enaks Pos. 21

6.0

8.0

Dyb

de (m

)

10.0

12.0

Konus Pos. 20

Enaks Pos.20

Konus Pos. 19

Enaks Pos. 19

10.0

12.0

FlagringKvikkleirelag→15% styrkereduksjon introdusertB <<1 0 i kvikkleirelag (tynne lag/sandlinser?)Bq<<1.0 i kvikkleirelag (tynne lag/sandlinser?)

Figur 14 Områdestabilitet i Møre og RomsdalFigur 14 Områdestabilitet i Møre og RomsdalFigur 14 Områdestabilitet i Møre og Romsdal Figur 14 Områdestabilitet i Møre og Romsdal Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2010)

Hol nr.: G1

0 20 40 60 80 100Relativ lagringstetthet, Dr (%)

Hol nr.: G1

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45


Grunnforhold: Lagdelt med siltig leire, kvikkleire, sand og silt.

0.0

2.0

4.0

0.0

2.0

4 0

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

6.0

8.0

Dyb

de (m

) 4.0

6.0

8.0

Dyb

de (m

)

Middel Dr-Fi

NTNU: Beta=-10 grader

10.0

12.0

Dr1-Kulhawy & Mayne (1990) Dr2-Baldi et al/NC (1986) Dr3-Baldi et al/OC(1986)

Dr4-Clausen et al (2005) Dr5-Jamiolkowski et al (1985)

10.0

12.0

Flagring her : Brukbart grunnlagMere flagring: Vanskelig tolkning(?)g g g g( )

Figur 15 Offshore ManifoldFigur 15 Offshore Manifold Lab målt og CPTULab målt og CPTU tolket Stolket SFigur 15 Offshore Manifold Figur 15 Offshore Manifold -- Lab.målt og CPTULab.målt og CPTU--tolket Stolket Sttmed Regneark 2 (CPT Var 2005, eldre versjon).med Regneark 2 (CPT Var 2005, eldre versjon).

Andre parametere Andre parametere –– CPT Var 2010CPT Var 2010

KK00’ i en tidligere versjon, men i 2010’ i en tidligere versjon, men i 2010--versjonen versjonen i k t tt Ki k t tt K ’ i t f l t’ i t f l tgis kun en antatt Kgis kun en antatt K00’ som input for relevante ’ som input for relevante

metodermetoder→→ Usikre/upålitelige (primær årsak)Usikre/upålitelige (primær årsak)

LavLav--tøyningstøynings--skjærmodul (Gskjærmodul (Gmaxmax) i en tidligere ) i en tidligere versjon men ikke i gjeldende 2010versjon men ikke i gjeldende 2010--versjonversjonversjon, men ikke i gjeldende 2010versjon, men ikke i gjeldende 2010 versjonversjon→→ Etterspørres meget sjeldent (primær årsak)Etterspørres meget sjeldent (primær årsak)

Figur 16 RotasjonspressefundamentFigur 16 Rotasjonspressefundament TolkningerTolkningerFigur 16 Rotasjonspressefundament Figur 16 Rotasjonspressefundament -- Tolkninger Tolkninger med Regneark 2 (CPT Var 2005, eldre versjon).med Regneark 2 (CPT Var 2005, eldre versjon).

Regneark 3 Regneark 3 –– Dissipasjon 1999Dissipasjon 1999

Primært utviklet og vedlikeholdt av vår seniorrådgiver Primært utviklet og vedlikeholdt av vår seniorrådgiver dr. ing. Arne Åsmund Skotheimdr. ing. Arne Åsmund Skotheimgg

Gjeldende versjon er fra 1999.Gjeldende versjon er fra 1999.

Horisontal/radiell konsolideringskoeffisient (cHorisontal/radiell konsolideringskoeffisient (crr) og ) og permeabilitetskoeffisient (kpermeabilitetskoeffisient (krr) fra dissipasjonsforsøk i valgte ) fra dissipasjonsforsøk i valgte dybdenivå tolkes.dybdenivå tolkes.

Kun metoden beskrevet av Senneset et al (1982) er implementert i Kun metoden beskrevet av Senneset et al (1982) er implementert i dette regnearket per i dagdette regnearket per i dag

Andre formuleringer er planlagt å skulle introduseres i neste versjon Andre formuleringer er planlagt å skulle introduseres i neste versjon av regnearket (trolig i 2010) av regnearket (trolig i 2010)

Figur 17 Avfallsdeponi Hordaland Figur 17 Avfallsdeponi Hordaland Permeabilitet fra empiriske lab.metoder og fra Permeabilitet fra empiriske lab.metoder og fra

dissipasjonsforsøk.dissipasjonsforsøk.Grunnens permeabilitet erGrunnens permeabilitet erestimert/tolket via 4 metoder:estimert/tolket via 4 metoder:

250

(a) Janbus empiriske formel(a) Janbus empiriske formel(b) Hazens empiriske formel(b) Hazens empiriske formel(c) Gustavsons empiriske formel(c) Gustavsons empiriske formel

100

150

200

rykk

(kPa

)

z=7,805 mz=5,015 m( ) p( ) p

(d) Tolkning av dissipasjonsforsøk.(d) Tolkning av dissipasjonsforsøk.

De 3 først nevnte metoder er alleDe 3 først nevnte metoder er allebasert på korrelasjon mellombasert på korrelasjon mellom

0

50

100

Mål

t por

etr 5,0 5

z=4,205 mz=2,520 m

basert på korrelasjon mellombasert på korrelasjon mellompermeabilitetskoeffisient (k) ogpermeabilitetskoeffisient (k) ogKarakteristiske punkt(er) påKarakteristiske punkt(er) påkornfordelingskurven.kornfordelingskurven.

-500 10 20 30 40 50 60 70

Tid (min)

gg

Figur 18 Avfallsdeponi. Konsolideringskoeff. (cFigur 18 Avfallsdeponi. Konsolideringskoeff. (crr) og ) og bilit t k ff (kbilit t k ff (k ) t lk t d R k 3) t lk t d R k 3permeabilitetskoeff.(kpermeabilitetskoeff.(krr) tolket med Regneark 3) tolket med Regneark 3

Tolkingsmetode: NTH-metodenDybde: 7,805 m

1 00

0 500.600.700.800.901.00

ksfo

rhol

d

Lav stivhetsindeks

0 000.100.200.300.400.50

Pore

tryk

k

Høy stivhetsindeks

0.000 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250

Konsolideringskoeffisient, cr (m2/år)

Tolkingsmetode: NTH-metodenDybde: 7,805 m

0.700.800.901.00

rhol

d

0.200.300.400.500.60

Pore

tryk

ksfo

r

Lav stivhetsindeksHøy stivhetsindeks

0.000.10

1.0E-11 1.0E-10 1.0E-09 1.0E-08 1.0E-07

Permeabilitetskoeffisient, kr (m/s)

Planlegging av grunnundersøkelserPlanlegging av grunnundersøkelserNormalt utfører vi totalsondering i en posisjon før evt. CPTU.Normalt utfører vi totalsondering i en posisjon før evt. CPTU.

På sjø er det i utgangspunktet tidsPå sjø er det i utgangspunktet tids-- og kostnadsbesparende å utføreog kostnadsbesparende å utførePå sjø er det i utgangspunktet tidsPå sjø er det i utgangspunktet tids og kostnadsbesparende å utføre og kostnadsbesparende å utføre alle nødvendige undersøkelsestyper før en flytter til neste posisjon.alle nødvendige undersøkelsestyper før en flytter til neste posisjon.

For lange vegstrekk med fylling i sjø utføres ofte mangeFor lange vegstrekk med fylling i sjø utføres ofte mangeFor lange vegstrekk med fylling i sjø utføres ofte mange For lange vegstrekk med fylling i sjø utføres ofte mange totalsonderinger først, for så å velge ut få posisjoner for CPTUtotalsonderinger først, for så å velge ut få posisjoner for CPTU--sondering og prøvetaking.sondering og prøvetaking.

Ved flere slike grunnboringsoppdrag, der vi eller andre har boret, Ved flere slike grunnboringsoppdrag, der vi eller andre har boret, har null matekraft blitt registrert i betydelige dybdeintervall for et har null matekraft blitt registrert i betydelige dybdeintervall for et betydelig antall totalsonderinger ved relativt løs/bløt grunn.betydelig antall totalsonderinger ved relativt løs/bløt grunn.

Når null matekraft måles ved en totalsondering vet en egentlig ikke Når null matekraft måles ved en totalsondering vet en egentlig ikke hvor stor bormotstanden er. En vet bare at den ikke er spesielt stor.hvor stor bormotstanden er. En vet bare at den ikke er spesielt stor.

Planlegging av grunnundersøkelserPlanlegging av grunnundersøkelser

Er standard prosedyre for kjøring av totalsondering god nok eller Er standard prosedyre for kjøring av totalsondering god nok eller p y j g g gp y j g g goptimal, både generelt og spesielt ved slike tilfeller?optimal, både generelt og spesielt ved slike tilfeller?

Vi tok følgende bestemmelse for 1Vi tok følgende bestemmelse for 1--2 år siden: Vi utfører 2 år siden: Vi utfører åå

ggtotalsondering etter andre ustandardiserte prosedyrer på utvalgte totalsondering etter andre ustandardiserte prosedyrer på utvalgte prosjekter der enten nullprosjekter der enten null--matekraftmatekraft--problemet opptrer eller der problemet opptrer eller der matekraften er svært lav, da for egen regning/kostnad uten å matekraften er svært lav, da for egen regning/kostnad uten å belaste oppdragsgiverbelaste oppdragsgiverbelaste oppdragsgiver.belaste oppdragsgiver.

Så langt har disse forskningspregede undersøkelsene gitt flere Så langt har disse forskningspregede undersøkelsene gitt flere interessante resultater også rent tolkningsmessig ved å anvendeinteressante resultater også rent tolkningsmessig ved å anvendeinteressante resultater, også rent tolkningsmessig ved å anvende interessante resultater, også rent tolkningsmessig ved å anvende tilpasset CPTUtilpasset CPTU--basert tolkningsverktøy. Etter planen skal vi utføre basert tolkningsverktøy. Etter planen skal vi utføre flere slike undersøkelser før vi samler opp og dokumenterer flere slike undersøkelser før vi samler opp og dokumenterer erfaringene. erfaringene. gg

Figur 19Figur 19 Grunnundersøkelse for moloGrunnundersøkelse for moloFigur 19 Figur 19 Grunnundersøkelse for molo Grunnundersøkelse for molo ––Resultater for Posisjon nr 3.Resultater for Posisjon nr 3.

Figur 20Figur 20 Grunnundersøkelse for moloGrunnundersøkelse for molo ––Figur 20 Figur 20 Grunnundersøkelse for molo Grunnundersøkelse for molo ––Resultater for Posisjon nr 3Resultater for Posisjon nr 3

Hol nr.: 3

0 1000 2000 3000 4000 5000

qnet (kPa)Hol nr.: 3

0.00 100 200 300 400

qnet (kPa)

0.0

1.00.5

m)

2.0

Dyb

de (m

)

1.0

1.5

Dyb

de (m

3.0

4.0

2.0

5.0

CPTU TOTTOT u. rotasjon & m. CPTU-hastighet TOT u. rotasjon & m. TOT-hastighet

2.5

CPTU TOTTOT u. rotasjon & m. CPTU-hastighet TOT u. rotasjon & m. TOT-hastighet

Potensiale og utviklingsmuligheterPotensiale og utviklingsmuligheter

Mye litteratur om CPTU, både nasjonalt og internasjonalt. Mange tolkningmodeller.Mye litteratur om CPTU, både nasjonalt og internasjonalt. Mange tolkningmodeller.

For en praktiserende rådgiver er det relativt krevende å holde seg ajourFor en praktiserende rådgiver er det relativt krevende å holde seg ajourFor en praktiserende rådgiver er det relativt krevende å holde seg ajourFor en praktiserende rådgiver er det relativt krevende å holde seg ajour→→ Viktig at institusjoner som NGI, NTNU/SINTEF og Statens vegvesen gir føringer.Viktig at institusjoner som NGI, NTNU/SINTEF og Statens vegvesen gir føringer.

Videre utvikling av mer pålitelig tolkningverktøy samt av selve utstyret er sentralt.Videre utvikling av mer pålitelig tolkningverktøy samt av selve utstyret er sentralt.g p g g y yg p g g y y

CPTUCPTU--sondering er viktig for å skaffe til veie gode jordparametre i prosjekt med sondering er viktig for å skaffe til veie gode jordparametre i prosjekt med sandsand--siltsilt--leire, og bruken vil ventelig øke ytterligere ved slike grunnforhold.leire, og bruken vil ventelig øke ytterligere ved slike grunnforhold.

For bruk i mer grusige masser og i egnede faste morener/moreneleirer trengs mer For bruk i mer grusige masser og i egnede faste morener/moreneleirer trengs mer robust og kraftig CPTUrobust og kraftig CPTU--sonde.sonde.

Ved grunnundersøkelser på sjøen er det et potensiale for forbedringer bådeVed grunnundersøkelser på sjøen er det et potensiale for forbedringer bådeVed grunnundersøkelser på sjøen er det et potensiale for forbedringer både Ved grunnundersøkelser på sjøen er det et potensiale for forbedringer både operasjonelt og utstyrsmessig, og derav kostnadsmessig. Dette gjelder både ved operasjonelt og utstyrsmessig, og derav kostnadsmessig. Dette gjelder både ved boring fra dekk og ved bruk av sjøbunnsjekker; det siste kan bli aktuelt også for boring fra dekk og ved bruk av sjøbunnsjekker; det siste kan bli aktuelt også for ”near”near--shore” grunnundersøkelser i nær framtid.shore” grunnundersøkelser i nær framtid.

NGF--semsemiRiHllStjdlinar Rica Hell Stjørdal 24. og 25...

Documents

Transcript of NGF--semsemiRiHllStjdlinar Rica Hell Stjørdal 24. og 25...